| Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
|---|---|---|---|
| Forestillingsprogram for Scene7s produksjon De lærde damer (1966). | 23. mai. 1966 | Last ned |
Club 7
Club 7 var en frilynt klubb og kulturinstitusjon i Oslo som ble stiftet i 1963. Historiene rundt stiftelsen av Club 7 er sprikende og noe mystifiserte, men man vet at ideen sprang ut av studentmiljøet rundt Studentteatret i Oslo høsten 1963.
De første årene fungerte Club 7 som et møtested med sjenkebevilgning, jazzkonserter og lyrikklesninger. Fra 1966 begynte klubben å ararngere offentlige teaterforestillinger og konserter med utenlandske og norske artister. Teatergruppen Scene 7 og konsertene ble en sentral del av klubbens virksomhet.
Club 7 ble slått konkurs 1. april 1985, etter mange år med underskudd og administrativt rot.
Informasjon
(Objekt ID 39671)| Objekttype | Organisasjon |
| Hovedfokus | Musikk, Litteratur, Billedkunst, Teater, Tverrkunstnerisk |
| Etablert | 1963 (Avviklet 1. apr. 1985) |
| Nettsted | NRK radiodokumentar, Aftenposten videodokumentar |
Kontaktinformasjon
| Adresse | Oslo |
Annen informasjon
| Organisasjonsform | Annen/Ukjent |
Club 7 fungerte for mange som et fristed fra det stive og småborgerlige samfunnet Norge var på begynnelsen av 1960-tallet. Klubben var videre et arnested for nye livsstiler og trender som gjorde at femtitallets normer gradvis mistet sin regulerende kraft.
Da Club 7 flyttet til underetasjen til Konserthuset sommeren 1971 ble den en kulturfabrikk; et senter for produksjon av ikke-kommersiell kunst og kultur i alle former og sjangre.
I januar 1974 startet Club 7 to helt nye tilbud: barneteater og jazzkafé med lekestue.
1976-1978 var Club 7s gylne år. Da hadde de orden på økonomien, og inntektene var større enn utgiftene. Jazzmiljøet var spesielt strekt i Club 7 i disse årene og Oslo ble omtalt som "en av Europas ledende jazzbyer" mye på grunn av aktiviteten rundt Club 7. De fikk også æren for sin innsats for at musikkinteressen i Norge generelt, men særlig med fokus på jazzen.
Helt på slutten av 1970-tallet stod klubben på kanten av stupet igjen. Indre konflikter og mer økonomisk rot preget stedet. Samtidig økte den ytre konkurransen ved at flere jazzklubber i Oslo åpnet. Styret økte prisene og redusert aktiviteten. Alt ble kuttet drastisk bortsett fra bemanningen og driften av Scene 7 som var hellig for Attila. Høsten 1981 måtte de allikevel kutte 50% i teatrets budsjetter.
Indre konflikter om hvem som skulle kontrollere klubben og hvordan den skulle driftes preget Club 7 på 80-tallet. Det var enighet om at mangfoldet skulle beholdes men spesielt musikk-profilen var utydelig. Underskudd og økonomisk tor preget også 80-tallet. På 1980-tallet kom også kvinnene mer i forkant på klubben - som tidligere hadde vært dominert av menn.
21. september 1981 åpnet Club 7 mellometasjen i Munkedamsveien 15. Lokalet ble brukt til alle aktiviteter og de startet her sitt nye tilbud Eldre 7, som var et tilbud til pensjonister. Eldre 7 ble klubbens kanskje største suksess på 80-tallet.
Høsten 1982 var klubbens økonomi kritisk og den faste medlemsmassen var på hell. Klubbmiljøet ble borte og gjestene dukket først og fremst opp fordi de ville høre spennende artister. Dermed måtte Club 7 satse på å overleve som konsertsted.
I 1983 feiret Club 7 20 års jubileum og feiret seg selv først i mars og med en to og en halv ukes festival 20. oktober til 6. november.
Club 7 ble aldri kvitt underskuddet og i mars 1984 var klubben i realiteten i en konkurssituasjon, men ledelsen ville ikke gi seg - de hadde vært gjennom harde tider for klubben flere ganger og mente den kunne reddes. Men det var for sent, etter noen måneder med flere kreative forsøk på redningsaksjoner, ble Club 7 slått konkurs av styret mandag 1. april 1985.
CLUB 7s LOKALER:
November-desember 1963: Kafee René på Lilletorget (nær Østbanestasjonen/nå: Oslo S).
1964-1965: Cavaletto i Drammensveien 64 på Skillebekk.
1965-1966:Kjelleren og Teatersalen i Edderkoppen revyteater på St. Olavs plass.
1966 - sommeren 1970:Restaurant Kongen i Frognerkilen.
Høst 1970 - vår 1971: I denne perioden var Club 7 husløse i vente på at lokalene i Munkedamsveien skulle bli ferdige. De var nomadiske rundt om i Oslos uteliv, benyttet bl.a. Lærerinnelagets hus, Ekebergrestauranten, Folkets Hus, Aulaen og Njårdhallen.
Juli 1971-1985: Underetasjen i Konserthusets D-blokk, kjelleren til Oslo Konserthus i Vika (nå: Stenersenmuseet). Fra 1981 leide de også mellometasjen i Konserthuset.
KILDE:
Førland, Tor Egil: Club 7. Pax Forlag A/S Oslo 1998.
| Tittel | Premiere |
|---|---|
| Sayara | – 18. aug. 1984 – Sayara Cultural Troupe |
| Musikkprogram av Teatro Taller de Colombia. | – 18. aug. 1982 – Teatro Taller de Colombia |
| Jug meg en saga | – 1977 – Perleporten Teatergruppe |
| Den allvitende kassa | – 22. sep. 1974 – Hønseføtter & Gulerøtter, Musidra Teater |
| Den allvitende kassa | – 21. sep. 1974 – Hønseføtter & Gulerøtter, Musidra Teater |
| Pilk's Madhouse Show | – 10. nov. 1973 – The Madhouse Company |
| Pilk's Madhouse Show | – 9. nov. 1973 – The Madhouse Company |
| Pilk's Madhouse Show | – 7. nov. 1973 – The Madhouse Company |
| Pilk's Madhouse Show | – 6. nov. 1973 – The Madhouse Company |
| Bjørnen | – 1973 – Scene 7 |
| Intermesso i evigheten | – 1971 – Scene 7 |
| Attila Horvath | – Styreleder ( til 1984) |
| Trond Jensen | – Styremedlem |
| Jan Hole | – Daglig leder (fra 1982) |
| Vesla Bergem | – Daglig leder (fra 1980 til 1982) |
| Sossen Krohg | – Teatersjef (fra 1966 til 1985) |
| Attila Horvath | – Daglig leder (fra 1963 til 1980) |
| Odd Skau | – Administrativ leder (fra 1963) |
| Attila Horvath | – Kunstnerisk leder (fra 1963) |