Jug meg en saga

I den historiske artikkelen Perleporten Teatergruppe. Gruppas historie, redigert og utarbeidet av Karl Hoff, Oslo, april, 2009 står det følgende om Jug meg en saga:

"Manusarbeidet begynte i mars ´76. F.o.m. juni arbeidet vi med teksten og regien, i fellesskap, i prøvesal 1, i Oslo Amatørsenter, på Trafo på Tøyen i Oslo. De øvrige kunstnerne utarbeidet sine bidrag til oppsetningen på hver sin kant, og etter hvert ble alt samlet på Trafo, helt frem til de siste dagers intense prøver og siste justeringer i teater- og konsertsalen i Høvikodden kunstsenter.

Forestillingen fikk en positiv, men blandet mottagelse i pressen. Selv var vi av den oppfatning at en forestilling hele tiden er under utvikling i møtet med publikum, og det var naturlig for oss å ta kritikk og forestillings-erfaringene inn over oss, og vurdere hvordan vi best kunne få formidlet det vi hadde på hjertet; en fortløpende intern diskusjon i gruppa, som førte til at vi en søndag i januar 1977, på Scene 7 Club 7 kunne presentere en strammere og noe forkortet utgave av stykket. Arbeidet bar frukter, følte vi. Grepet om tekst og regi fungerte nå slik vi hadde ønsket.

Etter disse første forestillingene på Høvikodden og i Oslo dro vi i februar '77 på turne i en lånt bil, med tilhenger. Turneen gikk til Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Notodden. Vi spilte både Jug meg en saga og Knoll og Tott; i alt 20 forestillinger på to og en halv uke. I Stavanger var vi invitert av Rogaland Teater ved teatersjef Kjetil Bang-Hansen til å spille Jug meg en saga to kvelder på Intim-Scenen.

Deretter fulgte spredte Jug meg en saga-forestillinger i Østlandsområdet; Rådhusteatret i Ås, Vestby Folkehøyskole, Panorama Kino i Eidsvoll, Hamar Lærerskole, Storsalen på Maihaugen Lillehammer - og innimellom disse; noen forestillinger i Oslo, bl.a. på Statens teaterskole."

KILDER:

Helge Reistads privatarkiv. Giver: Helge Reistad, 06.09.2017

Mette Brantzegs privatarkiv, giver: Mette Brantzeg, 23.10.2023

Perleporten Teatergruppes arkiv. Giver: Karl Hoff, 10.05.2009

Erik Pierstorff i Dagbladet 1977, dato ukjent:

"Noen ganger skifter den stil så lynraskt at bare det er en glede i seg selv. Skuespillerne tar hvite hansker på, og i en antydet gammeldags turdans framviser de bildet av det stivnede, kjærlighetsløse seksualliv i et borgerlig ekteskap slik mange har det. Og plutselig blir ikke sammenhengene mellom vårt næringsliv og vårt følelsesliv, vår livsfølelse og vår aggresjon påtrengende - men fattbare. Og skremmende. [...] Og nå må pengemyndighetene forstå også. Er ikke vår kulturpolitikk slik innrettet at den kan oppfange den talentkilde som her står opp, så er noe galt med den. Da må vi endre den, for da virker den ikke slik vi alle er fortalt at den skulle. Da må noen ha løyet. (...) I mellomtida kan jo de andre teatrene kjenne sin besøkelsestid ved å invitere Perleporten - kanskje Scene 2. Der tror jeg forestillingen vil virke best. Hører dere meg? Noen må skjerpe seg. Perleporten har alt gjort det."

Kjell Johanssen i Arbeiderbladet 1976, dato ukjent:

"De nevnte innslag var ikke alle gode, men de fem i gruppa som har skrevet, instruert og spiller alle sammen, hadde glimtvis sceniske framstillinger som overgår mye man ser på profesjonelle teatre hva angår fantasi, dristighet og vilje til å lage spill ut av enkle ideer som de utvikler til en scene utover hele scenen. [...] De subber over golvet som husmorgrupper på danseskole, blåser i en trompet, og fremstår eggende i Brecht-formasjoner med rytmedriv. Erotikken så eksplosiv at den kunne få paragraf 211 i straffeloven til å hoppe, men framstilt så rørende naivt at den kunne passere på en søndagsskole. [...] Det ville være meget beklagelig om en slik gruppe som arbeider bevisst og framtidsrettet ikke skulle få del i de kunstneriske utdelinger."

"Arab" i Telemark Arbeiderblad, dato ukjent:

"Jug meg en saga er et stykke som spilles så direkte på publikum som jeg for min del aldri har opplevd. Perleporten har ikke bare laget en utrolig god tekst, men de spiller den så intenst og så trangt at reaksjonene hos publikum etter hvert går over i hverandre. Man ler voldsomt av burleske innfall og brutal ironi, men latteren rekker liksom ikke å legge seg før en befinner seg midt i en hjerteskjærende naken menneskelighet, og så ler en gudbedre av det også, enda en ikke vil."

Lasse Tømte i Gateavisa, januar 1977:

"Deres anstendighet overfor stoffet er det som griper meg mest i Jug meg en saga. Når vold og sexspekulasjon skal fremstilles må det være vrient å unngå å bruke de samme tingene som suggererende effekter. Vold er vanskelig å beskrive uten samtidig å skildre. Perleporten har klart det. De har konsekvent unngått å spille på publikums fremmedgjøring. De skildrer den, og legger for dagen en ærlighet og en anstendighet som bringer enhver i forlegenhet."