Dragedukken [01-introduksjon]
Dragedukken er et syngespill fra 1797, i 4 akter med tekst av Enevold de Falsen og musikk av Friedrich Kunzen. [skrevet av Trond Olav Svendsen, for Foreningen Norges musikkdramatiske arv]
Syngespillet Dragedukken, i 4 akter og med musikk av Friedrich Kunzen og tekst av Enevold de Falsen, ble uroppført på Det Kongelige Teater i København tirsdag 14. mars 1797. Det ble godt mottatt og fikk fem forestillinger i denne og neste sesong.
Handlingen foregår i en skomakerfamilie i København på 1700-tallet. De har det trangt og har nylig fått tvillinger som de ikke kan forsørge. Familiefaren Jakob bestemmer seg for legge et av barna i en kurv ved urtekremmerens dør. Hans kone erstatter imidlertid barnet med en dukke. Hos urtekremmeren blir Jakob oppdaget og pådyttet enda en kurv med et barn. Det blir oppløp i gata, med berusede mennesker og vektere. Jakob må gå hjem med begge barna. Det nye barnet kommer imidlertid med et brev som anviser en årlig pengesum til familien. Dermed blir det velstand i skomakerfamilien.
Falsen bruker tittelen Dragedukken symbolsk. Den henspiller på at det nye barnet brakte velstand til skomakerfamilien i likhet med en såkalt «dragedukke» fra folkesagnene. Dragedukken var et begrep i flere norske bygder, en figur i folketroen som brakte velstand til et hjem. I Sagn og Gaader (1941) av folkeminnesamleren Johan Storaker beskrives denne sagnfiguren slik: «Det er et lidet Væsen, som man kalder Dragedukke. Den kaldes saa, fordi den er af Størrelse som en Dukke og drager Alt muligt til den, som eier den. Den kan kun tage lidet ad Gangen, af Penge kun en Toskilling, men den holder jevnt paa, og det trækker i Længden.»
Storaker samlet beskrivelser fra flere bygder. Om en versjon fra Greipstad i Agder heter det: «Naar man finder Dragedukken og lægger den i Skabet eller paa Bunden af Kisten, vil der siden hver Morgen ligge 4 Skilling. Dette skal dog være Penge, som man ei har nogen lykke af. – Har man først faaet Dragedukken, er den slem at blive kvit igjen. Man maa lægge den paa samme Sted, hvor man har fundet den samt alle de Penge, den har bragt ind i Hus, medens man har havt den.»
I folkesagnene er dragedukken et vesen med to sider. Hos de Falsen er den imidlertid et positivt symbol, en lykkebringer for den som er i et økonomisk uføre. Med en dragedukke i huset kommer pengene i en jevn strøm uten at man behøver å gjøre noe for det. Samtidig går det tydelig frem at den flittige og samvittighetsfulle Jakob har fortjent pengene.
OPPFØRELSER:
Det Kongelige Teater; tirs 14.03.1797; urpremiere. Dirigent: Friedrich Kunzen. Spilt: mars 14, 17, 20; til sammen 3 ganger.
Det Kongelige Teater; tors 16.11.1797; sesongpremiere. Dirigent: Friedrich Kunzen. Spilt: november 16, februar 5; til sammen 2 ganger.
Det dramatiske Selskab i Dramatiken; ons 11.04.1804. Kommentar: Dette er vel første gang Dragedukken spilles i Norge. Amatørforestilling.
Theatret i Trondheim; lør 04.05.1811. Spilt: mai 4, april 20, februar 25, november 31. Kommentar: Første gang i Trondheim, spilt av de fast ansatte på det første offentlige teater i Norge.
Det dramatiske Selskab i Dramatiken; ons 29.05.1811. Spilt: mai 29, juni 3, Kommentar: Inntektene fra forestillingene gikk til byens vaisenhus.
Theatret i Trondheim; mandag 10.04.1820; premiere. Spilt: april 10...
Det dramatiske Selskab i Kristiansand; søn 26.01.1823; premiere. Kommentar: Dragedukken ble spilt av amatørene i Kristiansand i anledning kong Karl Johans 60-årsdag 26. januar 1823.
Det dramatiske Selskab i Dramatiken; fre 19.01.1827; premiere. Kommentar: Amatørforestiling.
Det dramatiske Selskab i Bergen; fre 26.09.1834; premiere. Kommentar: Første gang i Bergen. Amatørforestilling.
Theatret i Christiania; søn 15.01.1837; premiere. Kommentar: Den første offentlig forestillingen i Christiania. Den var på amatørenes scene Dramatiken, hvor teatret i Christiania hadde tilhold i påvente av Christiania Theater på Bankplassen.
Det norske Theater i Bergen; søn 03.10.1852; premiere. Regi: Henrik Ibsen. Instruksjon: Herman Laading. Med: Johannes Brun (Jakob Olsen, skomaker), Benedicte Hundevadt (Lene, hans kone), Louise Brun (Trine), Oline Duckwitz (Sophie), Ole Bucher (Peter), Jakob Prom (En urtekremmer), Harald Nielsen (Kroverten), Carl Andreas Hansen (Gjest), Ole Hestenæs (Gjest), Andreas Isachsen (Gjest), Bernt Bottelsen (En vekter), Peter Nielsen (Faldsmål).
Griegakademiet i Bergen; lør 28.11.2015; premiere. Kommentar: Studentforestilling i Gunnar Sævigs sal.
Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.
Anker, Øyvind. Det dramatiske selskab i Christiania: Repertoare 1799-1844. Oslo: 1959.
Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.
Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022
Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995
Storaker, Joh. Th. v/ Nils Lid. Sagn og Gaader. Norsk Folkeminnelag, 1941
Alver, Bente Gullveig. Heksetro og troldom: En studie i norsk heksevæsen (1971).
Kvam, Lorentz N. Trollskap og helligdom. 1945
Nasjonalbibliotekets arkiv
Store norske leksikon på nett
Norsk biografisk leksikon på nett
Wikipedia
avisene
Informasjon
(Objekt ID 82260)| Objekttype | Originalverk |
| Originaltittel | Dragedukken |
| Verktype | Musikk |
| Publiseringsdato | 1797 |
| Språk | Dansk |
| Originalspråk | Dansk |
| Kategorier |
| Enevold de Falsen | – Forfatter |
| Friedrich Kunzen | – Komponist |
| Tittel | Premiere |
|---|---|
| Dragedukken (Kristiania Norske Theater) | 1855 |
| Dragedukken (Det Norske Theater) | 1852 |
| Dragedukken (Christiania offentlige Theater) | 1837 |
| Dragedukken (Det offentlige Theater) | 1805 |
| Dragedukken (Det Dramatiske Selskab i Bergen) | 1804 |