Dragedukken

Syngespillet Dragedukken, med musikk av Friedrich Kunzen og tekst av Enevold de Falsen, ble uroppført på Det Kongelige Teater i København tirsdag 14. mars 1797. Det ble godt mottatt og fikk fem forestillinger i denne og neste sesong.

Handlingen foregår i en skomakerfamilie i København på 1700-tallet. De har det trangt og har nylig fått tvillinger som de ikke kan forsørge. Familiefaren Jakob bestemmer seg for legge et av barna i en kurv ved urtekremmerens dør. Hans kone erstatter imidlertid barnet med en dukke. Hos urtekremmeren blir Jakob oppdaget og pådyttet enda en kurv med et barn. Det blir oppløp i gata, med berusede mennesker og vektere. Jakob må gå hjem med begge barna. Det nye barnet kommer imidlertid med et brev som anviser en årlig pengesum til familien. Dermed blir det velstand i skomakerfamilien.

Falsen bruker tittelen Dragedukken symbolsk. Den henspiller på at det nye barnet brakte velstand til skomakerfamilien i likhet med en såkalt «dragedukke» fra folkesagnene. Dragedukken var et begrep i flere norske bygder, en figur i folketroen som brakte velstand til et hjem.

I Sagn og Gaader (1941) av folkeminnesamleren Johan Storaker beskrives denne sagnfiguren slik: «Det er et lidet Væsen, som man kalder Dragedukke. Den kaldes saa, fordi den er af Størrelse som en Dukke og drager Alt muligt til den, som eier den. Den kan kun tage lidet ad Gangen, af Penge kun en Toskilling, men den holder jevnt paa, og det trækker i Længden.»

Storaker samlet beskrivelser fra flere bygder. Om en versjon fra Greipstad i Agder heter det: «Naar man finder Dragedukken og lægger den i Skabet eller paa Bunden af Kisten, vil der siden hver Morgen ligge 4 Skilling. Dette skal dog være Penge, som man ei har nogen lykke af. – Har man først faaet Dragedukken, er den slem at blive kvit igjen. Man maa lægge den paa samme Sted, hvor man har fundet den samt alle de Penge, den har bragt ind i Hus, medens man har havt den.»

I folkesagnene er dragedukken dermed et vesen med to sider. Hos de Falsen er den imidlertid et positivt symbol, en lykkebringer for den som er i et økonomisk uføre. Med en dragedukke i huset kommer pengene i en jevn strøm uten at man behøver å gjøre noe for det. Men samtidig har den flittige Jakob fortjent pengene.

HANDLINGEN:

Dragedukken har følgende personer: Jakob Olsen, skomaker; Lene, hans kone; Trine, deres datter, Sophie, deres ti år gamle datter; Tvende, deres lille sønn; Peter, snekkersvenn og Trines forlovede, En urtekremmer; En kommisær; En krovert, foruten gjester, vektere, innbyggere.

Første akt foregår i Jakob og Lene Olsens hjem, som også er Jakobs skomakerverksted. Jakob klager over at arbeidet ikke gir noen utkomst. Det er mye slit og liten inntekt. De rike kundene betaler etter forgodbefinnende. Og nylig har Lene født tvillinger. To munner mer å mette er mer enn de kan klare. Mens Lene har ligget i barsel har deres eldste datter Trine hatt ansvar for husholdningen. Hun forteller at pengene hun fikk til dette har tatt slutt. Lene kommer, og hun og Jakob minnes bedre tider. Jakob har en plan. Jakob forteller henne at han har tenkt å gi bort et av spedbarna til den velstående urtekremmeren. Han vil gjøre det anonymt ved og legge barnet i en kurv og plassere den utenfor døren til urtekremmeren. Lene går med på dette. Men da Jakob går ut for å ta på seg yttertøy, erstatter hun barnet i kurven med en dukke som datteren Sophie har fått av Trines forlovede Peter.

Andre akt foregår i gaten utenfor urtekremmerens dør. Klokken slår fire og vekteren kommer. Jakob må hjemme seg i urtekremmerens kjellerskur. Vekteren går uten å oppdage ham. En kunde kommer og får passere av vekteren. Jakob kommer ut av kjellerskuret og ringer på hos urterkremmeren. Han stiller seg opp på motsatt side av gaten. Men ingen kommer ut. Han prøver igjen, og plutselig står urtekremmeren der i frakk og nattlue. Jakob vil flykte, men faller og urtekremmeren griper ham. Han oppdager «barnet» i kurven og gjenkjenner sin nabo Jakob. Han viser frem en annen kurv som noen har levert på hans dør tidligere samme natt – med et barn. Urtekremmeren truer Jakob med tukthus og pisk. Han smeller igjen døren – og Jakob står nå igjen utenfor med to kurver. Men i det han vil gå hjem med begge to, ramler tre gjester ut av vertshuset like ved. De er beruset, særlig den tredje, men krever av den bekymrede verten å få mer vin i glassene. De pønsker på å gjøre skøyerstreker. Den tredje gjesten innrømmer at han har vært hos Jakob med sine sko kun for å se den vakre datteren Trine. De tre vil vekke filosofen Ringbye som bor i gaten og drive gjøn med ham. En av dem knuser en lykt ved et uhell. Vektere kommer. Nå har gatens beboere våknet av oppstyret. Noen er bekymret og noen vil hjelpe vekterne. Det ender med anarki og oppløp.  

Tredje akt foregår i Jakob og Lens hjem. Trine sitter og strikker da hennes kjæreste Peter kommer. Han gir henne et silketørkle og silkebånd. De erklærer sin kjærlighet til hverandre. Peter har gode nyheter. Han er en favoritt hos sin mester, som vil hjelpe ham til å bli medlem av lauget. Dette vil bety bedre økonomi og kanskje giftermål? Peter mener at også Trines foreldre vil nyte godt av hans forbedrede stand. Lene forteller imidlertid fortvilet at Jakob ikke er kommet hjem. En skattekommisar kommer og krever etterskatt. Det ordner Trine opp i, ved å gi ham silketørkleet hun har fått av Peter. Lene faller hen i fortvilelse over mannens fravær. De forsøker å oppmuntre henne ved å kalle på de eldste barna. Sammen forsøker de å trøste Lene. Peter går ut for å lete etter Jakob.

Fjerde akt foregår også i Jakobs og Lenes hjem. Peter kommer tilbake. Han har funnet Jakob, som er på vei hjem. Peter og Trine går ut for å hente ham. Han kommer med de to kurvene. Han blir hjertelig mottatt av alle. Nå blir Lenes «kvinnelist» avslørt for ham. Den ene kurven inneholder bare en dukke. Men den andre kurven inneholder et lite barn. Jakob er oppgitt over utfallet. Men da oppdager Lene at det følger et brev med barnet – som urtekremmeren nok ikke har oppdaget. Her meddeles at barnet ikke er gitt bort på grunn av fattidom, men for å unngå skam. Det følger med en årlig pensjon på 200 riksdaler til den som vil oppdra barnet. Det blir nå velstand og lykke i skomakerhjemmet. Jakob vil gi bort noen av pengene til Peter og Trine, som skal gifte seg. Og han vil starte en større forretning og levere sko til alle byens kunder.

OPPFØRELSER:

Det Kongelige Teater; tirs 14.03.1797; urpremiere. Dirigent: Friedrich Kunzen. Spilt: mars 14, 17, 20; til sammen 3 ganger.

Det Kongelige Teater; tors 16.11.1797; sesongpremiere. Dirigent: Friedrich Kunzen. Spilt: november 16, februar 5; til sammen 2 ganger.

Det dramatiske Selskab i Dramatiken; ons 11.04.1804. Kommentar: Dette er vel første gang Dragedukken spilles i Norge. Amatørforestilling.

Det offentlige Theater i Trondheim; lør 04.05.1811. Spilt: mai 4, april 20, februar 25, november 31. Kommentar: Første gang i Trondheim. Spilt av de fast ansatte på det første offentlige teater i Norge.

Det dramatiske Selskab i Dramatiken; ons 29.05.1811. Spilt: mai 29, juni 3, Kommentar: Inntektene fra forestillingene gikk til byens vaisenhus.

Theatret i Trondheim; mandag 10.04.1820; premiere. Spilt: april 10...

Det dramatiske Selskab i Kristiansand; søn 26.01.1823; premiere. Kommentar: Dragedukken ble spilt av amatørene i Kristiansand i anledning kong Karl Johans 60-årsdag 26. januar 1823.

Det dramatiske Selskab i Dramatiken; fre 19.01.1827; premiere. Kommentar: Amatørforestiling.

Det dramatiske Selskab i Bergen; fre 26.09.1834; premiere. Kommentar: Første gang i Bergen. Amatørforestilling.

Theatret i Christiania; søn 15.01.1837; premiere. Kommentar: Den første offentlig forestillingen i Christiania. Den var på amatørenes scene Dramatiken, hvor teatret i Christiania hadde tilhold i påvente av Christiania Theater på Bankplassen.

Det norske Theater i Bergen; søn 03.10.1852; premiere. Regi: Henrik Ibsen. Instruksjon: Herman Laading. Med: Johannes Brun (Jakob Olsen, skomaker), Benedicte Hundevadt (Lene, hans kone), Louise Brun (Trine), Oline Duckwitz (Sophie), Ole Bucher (Peter), Jakob Prom (En urtekremmer), Harald Nielsen (Kroverten), Carl Andreas Hansen (Gjest), Ole Hestenæs (Gjest), Andreas Isachsen (Gjest), Bernt Bottelsen (En vekter), Peter Nielsen (Faldsmål).

Griegakademiet i Bergen; lør 28.11.2015; premiere. Kommentar: Studentforestilling i Gunnar Sævigs sal.

KILDER:

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Anker, Øyvind. Det dramatiske selskab i Christiania: Repertoare 1799-1844. Oslo: 1959.

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995

Storaker, Joh. Th. v/ Nils Lid. Sagn og Gaader. Norsk Folkeminnelag, 1941

Alver, Bente Gullveig. Heksetro og troldom: En studie i norsk heksevæsen (1971).

Kvam, Lorentz N. Trollskap og helligdom. 1945

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene