Fra gamle dager [01-introduksjon]

Johannes Haarklous syngespill Fra gamle dager («Fra gamle Dage»), i 3 akter og med tekst av Hans Wiers-Jenssen, ble uroppført tirsdag 15. mai 1894 på Christiania Theater. Fra gamle dager er det første av Haarklous fem musikkdramatiske verker. Siden fulgte operaen Væringene i Miklagard (1901), syngespillet Emigranten (1907) og operaene Marisagnet (1910) og Tyrving (1912). De fire første fikk premiere i Haarklous levetid, mens Tyrving ble liggende uspilt.

Fra gamle dager har talte replikker mellom sangnumrene. Haarklou bruker likevel betegnelsen opera («Opera med Dialog»). Dette har vel sammenheng med at han kjempet for etableringen av en fast norsk operascene, og ville formidle at det fantes norske operakomponister.

Uroppførelsen av Fra gamle dager tirsdag 15. mai 1894 på Christiania Theater kom seks uker etter at syngespillet var ferdig. Librettoen var ferdig høsten 1893 og kildene forteller at Haarklou skrev musikken mellom 9. oktober 1893 og 1. april 1894.

Haarklou hadde vært organist i Gamle Aker kirke siden 1883 og musikkanmelder i Dagbladet like lenge. Første halvpart av 1890-årene var en aktiv og produktiv tid for ham. Den 7. mars 1891 hadde han en egen komposisjonsaften hvor han blant annet fikk fremført sin fiolinsonate. Den 2. mai 1891 fikk han urfremført det store oratoriet Skapelsen og mennesket i Gamle Logen. Verket, som bygger på Henrik Wergelands Skapelsen, Mennesket og Messias, er det første større norske oratorium.

Den 4. februar 1893 fikk Haarklou uroppført sin symfoni nr. 1 i B-dur i Musikforeningen i Kristiania. Den 13. mai 1893 ledet han selv urfremførelsen av sin symfoni nr. 2 i d-moll. På samme konsert var for øvrig to andre norske operakomponister representert. Ole Olsen ledet en fremførelse av sin suite for klaver og orkester og Gaston Borch dirigerte uroppførelsen av sitt orkesterverk Genevieve.

På grunnlag av oratoriet ble Haarklou innvilget komponistgasje av Stortinget i 1893, men bare for ett år. Året etter ble han vraket til fordel for Christian Sinding.

Librettisten Hans Wiers-Jenssen (1866-1925) kom til å bli et stort navn i norsk opera- og teaterhistorie, med en innsats på mange fronter. Da han skrev librettoen til Fra gamle dager i 1894, var han en 27 år gammel journalist og skribent som nettopp var blitt kjent for tekstene til Tutti-Frutti, den første norske revy. Den hadde blitt en stor suksess på Eldorado Theater i Kristiania året før.

Librettoen til Fra gamle dager er et originalarbeide fra Wiers-Jenssens side. Handlingen foregår høsten 1788. På sitt gods utenfor Christiania arrangerer kjøpmann Lange en bryllupsmottagelse for sin datter. Samtidig er en intrige i gjæring hvor Lange blir forsøkt vervet som svensk spion.

Finn Benestad, i boken Johannes Haarklou: Mannen og verket (1961), beskriver Fra gamle dager som et umodent verk. Han betegner intrigen som lettbent og basert på enkle misforståelser og forviklinger. Ifølge Benestad blir den alvorlige bakgrunnen kun en vag bakgrunn. Men han trekker frem ouverturen og springdansen nr. 16 som numre med mer gehalt. Av disse er det særlig ouverturen som røper Haarklous talent for musikkdramatikk.

Haarklou og Wiers-Jenssens syngespill ble satt opp på Christiania Theater i en tid hvor musikkdramatikken fikk slippe til på teatret i større grad, etter mange år uten særlig aktivitet på dette feltet. Fra gamle dager trakk publikum og fikk 13 forestillinger, først ti ganger på forsommeren 1894 og deretter tre ganger i høstsesongen 1894-1895.

En av grunnene til suksessen var nok at oppsetningen mobiliserte en rekke av de mest populære skuespillerne på Christiania Theater.

OPPFØRELSER:

Christiania Theater; tirs 15.05.1894; urpremiere. Med: Fredrik Garmann (Lange, kjøpmann og krigskommisær), Gyda Monrad Krohn (Constance, hans datter) Elisabeth Dybwad (Pauline Falbe, hans niese), Henrik Klausen (Degen, politimester), Johan Fahlstrøm (Uggla, svensk spion under navnet Jolivet), Lucie Wolf (Aurora Dampe), Wilhelm Kloed (Falck), Johan Løvaas (Juul), Hans Brun (Tank), Ole Bucher (Swane), Ludvig Bergh (Johan, Langes tjener), Hr. Paulsen (Klaus, Degens tjener). Spilt: mai 15, 16, 18, 20, 22, 23, 25, 27, 29, 31, til sammen 10 ganger. 

Christiania Theater; fre 14.09.1894; sesongpremiere. Med samme besetning. Spilt: september 14, 18, oktober 1; til sammen 3 ganger.

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket, Oslo: Universitetsforlaget 1961

Svendsen, Arnljot Strømme m. fl. Hans Wiers-Jensen: Teatermannen. Bergen, 1970

Paulson, Andreas. Forfatter og teatermann: Hans Wiers-Jenssen.Oslo: N. W. Damm & Søn, 1946

Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827-1877. Christiania: Cappelen, 1899.

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.

Næss, Trine. Christiania Theater forteller sin historie 1877-1899. Oslo: Novus Forlag, 2005.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene