Johannes Haarklou

Johannes Haarklou har en omfattende verkliste, som teller mange større komposisjoner. Han virke som komponist skjedde parallelt med at han var organist i Gamle Aker kirke og Sagene kirke i Kristiania. Han var også musikkritiker i dagspressen gjennom hele sin karriere, først i Dagbladet og deretter i Morgenposten. Han var en iherdig forkjemper for opprettelsen av en statlig norsk opera.

Blant Haarklous verker er fem musikkdramatiske verker: Fra gamle dager («Fra gamle Dage», 1894), Væringene i Miklagard («Væringerne i Miklagard», 1901), Emigranten (1907), Marisagnet («Mari-Sagnet», 1910) og Tyrving («Tyrfing», ca. 1912). 

Fra gamle dager og Emigranten er i realiteten syngespill. Haarklou benevner dem operaer, men de har talte replikker mellom musikknumrene og en «folkelig» handling. Væringene i Miklagard, Marisagnet og Tyrving er operaer hvor all tekst blir sunget. De første fire verkene ble uroppført i Haarklous levetid. Tyrving ble liggende uspilt.

Johannes Haarklou ble født 13. mai 1847 på gården Haarklou i Haukelandsbygd. Hjemmet ligger langs veien mot Jostedalsbreen. Som barn ble Johannes fortrolig med fjellet, og han beholdt et godt forhold til barndommens landskap. Den eldre broren Niels overtok gården som odelsgutt.

Foreldrene kjente bygdas spelemenn og literater – hjemme var en kulturell møteplass. Johannes fulgte sin fars påbud og begynte på lærerutdannelse. Samtidig øvde han fiolin. Sommeren 1864 ble han tatt opp ved Balestrands Lærerskole i Sogn. Her var han en flink elev, men mistrivdes i det pietistiske miljøet som preget skolen. Det ble mottatt med skepsis at han hadde tatt med fiolinen, men han fikk lov å spille salmemelodier.

Balestrand var egentlig bare et forberedelseskurs, og fra 1866 var han elev ved Stord Seminarium. Her gikk han ut i 1868 som nest beste elev. Han knyttet vennskap med medeleven Olav Lofthus, senere redaktør av Bergens Tidende. Skolen hadde ikke musikkundervisning på høyt nivå, men Haarklou fikk anledning til å ledes skolens kor og ble undervist i harmonium av Wilhelm Landstad. Ikke minst fikk han fordype seg i musikken.

Mange år senere skrev Haarklou i et brev: «Et bind av ‘Skillingsmagazinet’ som paa denne Tid faldt mig i Hænderne, blev skjæbnesvangert for mig. Det inneholdt nemlig en Biografi om Mozart. Jeg læste og læste om dette overordentlige Menneske, begreb ingenting deraf, men anede at der maatte existere en storartet Musikverden, som jeg ikke kjendte.»

Han søkte og fikk en lærerpost i Drammen. Grunnen til at han søkte seg hit, var at han ville bli elev hos organisten Christian Cappelen (1845-1916). Haarklou har fortalt: «Disse Timene var sande Fester for mig. Thi hr. Cappelen expederte hurtig den egentlige Undervisning, og saa spilte han for mig af de klassiske Sonater, Symfonier og Operaer. Selv fik jeg fat i Ouverturer af Mozart og Weber, og [saa] sad jeg paa min Hybel der oppe i Eker de lange Vinteraftenere til langt paa Nat og spilte paa et elendig Klaver, og Befolkningen deroppe syntes nok jeg var en snurrig Fyr, idet jeg ikke brød meg det mindste om selskabelig Omgang, men lukkede mig inde, saasnart jeg havde faaet Ungene vel paa Dør…»

Haarklou studerte i Leipzig fra 1873 og fikk via et privatstipend studere et år ved Hochschule für Musik i Berlin. Han var organist i Sagene kirke 1880-1883 og i Gamle Aker kirke 1883-1920.

Fra tidlig på 1890-tallet fikk Haarklou oppført en rekke verker, blant annet ble to symfoner i 1893. Den 2. mai 1891 fikk han urfremført Skapelsen og mennesket i Logens store sal i Kristiania. Verket, som bygger på Henrik Wergelands skuespill Skapelsen, mennesket og Messias, er det første større oratorium på norsk.

På 1880-tallet fikk han støtte av Stortinget til en serie populærkonserter i Christiania. Haarklou ble også pressemann, først og fremst som musikkritiker i Dagbladet 1882-1899 og 1902-1907, og deretter i den folkelige avisen Morgenposten 1909-1921. Han var en ivrig forkjemper for operasaken og utga blant annet en pamflett om saken i 1908.

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket, Oslo: Universitetsforlaget 1961

Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827-1877. Christiania: Cappelen, 1899.

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.

Næss, Trine. Christiania Theater forteller sin historie 1877-1899. Oslo: Novus Forlag, 2005.

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal 1924.

Gjesdahl, Paul. Centralteatrets historie. Oslo: Gyldendal, 1964.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene