Antigone

Oppført 442 f.vt.

Antigone er datter av Oedipus, den forrige kongen i Theben. Broren hennes, Polyneikes, har forsøkt å angripe Theben og er blitt drept, og den nye kongen, Antigones onkel Kreon, har erklært at hvis noen begraver Polyneikes vil de dømmes til døden.

Antigone trosser Kreon og adlyder i stedet sine instinkter: Kjærlighet, lokalitet og humanitet. Pliktfullt begraver hun sin brors lik. Kreon, som er overbevist om at statsgrunner veier tyngre enn familiebånd, nekter å trekke tilbake dødsdommen. Når profeten Tiresias endelig overtaler ham til å benåde og befri Antigone, er hun død. Hun har tatt sitt eget liv i fengselscellen.

Kreons sønn Haimon, som også er Antigones forlovede, begår selvmord av kjærlighet og sympati til den døde Antigone. Etterpå tar Kreons kone Euridice sitt eget liv i sorg over alle disse tragiske hendelsene. Mot slutten av stykket er Kreon alene og deprimert. I sitt trangsynte, unødvendig strenge regelrytteri, har Kreon trosset gudene. Han har ikke respektert menneskehetens felles plikt mot de døde.

Slik handler stykket om konfliktene mellom motstridende samfunnsplikter, personlig lojalitet og religiøse normer.