Gudrun Waadeland

Skuespiller, instruktør og teatersjef. Foreldre: Ingeniør Arne Severin Johannesen (1909–72) og Gudrun Elisabeth W. Undseth Hagen (1907–90). Gift 1971 med skuespiller, teatersjef og forfatter Svein Erik Brodal (1939–). Navneendring til Waadeland 1954.

Gudrun Waadeland har helt siden sin debut 1958 markert seg som en av våre mest originalt kreative teaterpersonligheter. Som teatersjef la hun mye ressurser inn for ny norsk dramatikk, og som utøvende scenekunstner har hun bidratt til utviklingen av nye teaterformer og til den nyere Ibsen-forståelsen i norsk teater.

Allerede som barn visste hun at hun ville bli skuespiller. 1946 vant hun som yngste deltaker (9 år) en amatørkonkurranse i NRK og leste lyrikk i radioen. 1954 var hun en av fire vinnere i Filmjournalens talentjakt; dette førte året etter til en rolle i Arne Skouens film Det brenner i natt. Etter examen artium 1956 og et års jusstudier kom hun inn på Statens teaterskole, og mens hun ennå var elev der, debuterte hun 1958 som den mørke fé i Hans Wiers-Jenssens Tornerose på Nationaltheatret.

Da hun var ferdig med teaterskolen 1960, kom hun med i Fjernsynsteatrets første faste ensemble. Her nådde hun et stort publikum som Milja i Oskar Braatens Ungen og Alvilde i Den store barnedåpen. Fra fjernsynet gikk hun via Riksteatret og Edderkoppen Teater til Det Norske Teatret, der hun viste en spennvidde fra Helga i Garborgs Læraren til store musikalroller som tittelrollen i Annie Get Your Gun og Anna i Kongen og eg. Her ble hun også med i ledergruppen for Det Norske Teatrets eksperimentscene Bikuben, der hun spilte i fersk norsk dramatikk og satte i scene, bl.a. den litterære kabareten Knekk og Stian Sørlies Eit godt hovud.

Fra 1970 var hun ved Riksteatret, også som kunstnerisk konsulent, og foruten å løse oppgaver som Frøken Julie, Hedda Gabler og Shen Te/Shui Ta i Brechts Det gode menneske fra Sezuan skrev, instruerte og spilte hun i barnekomedier. Hun iscenesatte også Dag Solstads og Einar Øklands Georg, sit du godt? og Nicolay Erdmans Skyt deg, Senja, begge 1970.

1975 ble hun sjef for Riksteatret, den første kvinnelige teatersjef i Norge på mange årtier. Hun kom i sine 12 år i sjefsstolen til å holde et vidt repertoarspekter med norske og utenlandske klassikere, foruten et rikt tilfang fra våre viktigste samtidsdramatikere, som Peder W. Cappelen, Tor Åge Bringsværd, Sverre Udnæs og andre. Hun tok initiativ til et eget dramatikerverksted, Askeladden, 1977 og fikk etablert teatrets dukketeateravdeling med en treårig dukkespillerutdanning på nivå med Teaterhøgskolens skuespillerutdanning. Som skuespiller medvirket hun selv i disse årene med en rekke nye Ibsen-roller: Gina i Vildanden, Rebekka i Rosmersholm, Ellida i Frua frå havet, fru Alving i Gengangere og ikke minst fru Inger i Fru Inger til Østråt, som først ble satt opp til Ibsen-jubileet 1978, senere gjenopptatt på flere turneer og spilt som sommerteater på Akershus festning.

Fra starten 1989 har Gudrun Waadeland ledet Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur, der hun sammen med dramatikeren Svein Erik Brodal har skapt en rekke historiske spill bygd på skjellsettende rikshistoriske hendelser. Hun har selv levendegjort sentrale historiske skikkelser, som i Middelalderspillet: Margareta – et dronningliv, Det blåser på Akershus, Akershusnetter med Kong Christian IV og Stattholder Hannibal Sehested, Kong Oscar II og Broderfolket, Sigurd Ibsen for Sverige og Norge? – en reise med familien Ibsen og DD.MM. Kongen og Dronningen – Oscar og Sofie, bygd på brevvekslingen mellom kong Oscar 2 og dronning Sofie.

I samarbeid med den betydelige danske regissøren Sam Besekow åpnet hun 1990 Nordens litterære teater på Akershus, der fremragende nordiske scenekunstnere siden årlig fremfører nordiske skuespill og benytter sine nordiske språk som nordiske dialekter. Sammen med Svein Erik Brodal og Sam Besekow som instruktør åpnet hun 1990 salongteateret Henrik Ibsens Teater og Salong A/S med Når vi døde vågner. Denne topersonersversjonen, som har gjestet flere steder i utlandet, alternerer med Fru Inger til Østråt(premiere 1995) og John Gabriel Borkman(premiere 2000) i salongteateret.

Gudrun Waadeland har sittet i en lang rekke styrer og utvalg. 1981–83 var hun formann i Norsk Teaterlederforening, 1983–88 formann i Nordisk Teaterlederråd og 1985–88 formann i Norsk Filmproduksjonsutvalg. 2000 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull, og 2002 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske Nordstjärneorden.

Verker

• I Bakvendtland, barnekomedie basert på Alf Prøysens tekster, 1972
• Bubabei – vil du leke med meg?, barnekomedie, 1973 (ny utg. Bestefarsfjernsynet, 1974)
• Amalie og Bjørnstjerne: Brevene, 1982
• DD. MM. Kongen og Dronningen – Oscar og Sophie, 2003

Kilder og litteratur

• L. E. Bech (red.): Filmens stjerner. Aftenpostens filmhåndbok, 2. utg. 1957
• N. Sletbak: Det Norske Teatret femti år 1913–1963, 1963
• HEH, 1984 og 1994
• H. Berthelsen (red.): Hvem er hvem i norsk kulturliv?, 1987
• L. Mæhle (red.): Det Norske Teatret 75 år 1964–1988, 1988
• T. Løvskar (red.): Hvem er hun?, 1989
• S. Wiik: I storm og stille. Riksteatret 1949–1989, 1990
• TFL, 1991
• J. Ørjasæter: Fjernsynsteatret – til glede og forargelse, 1994
• De Norske Teatres Forening (utg.): På norske scener. Teaterårbok, 1995
• L. T. Braaten, J. H. Kortner og J. E. Holst: Filmen i Norge. Norske kinofilmer gjennom 100 år, 1995

Portretter m.m.

• Byste av Per Ung, 1987; Riksteatret, Oslo

KILDER:

Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, 14.09.2017., https://nbl.snl.no/Gudrun_Waadeland

1966              Grunnfag kunsthistorie

1964              Mellomfag teatervitenskap

1957-1960    Skuespillerlinjen, Statens teaterskole, Oslo, Norge

1956-1957    Jusstudier

• Henrik Ibsens Teater og Salong A/S - Kunstnerisk leder (fra 1990 til )
• Nordens litterære teater på Akershus - Kunstnerisk leder (fra 1990 til )
• Bikuben Musikkteater - Kunstnerisk leder (fra 1967 til 1981)
• Riksteatret - Teatersjef (fra 1975 til 1987)