Mio

Kjersti Germenten har uttalt følgende om Barthold Halle:"Det var første gang vi hadde en teatersjef som var oppriktig interessert i dukketeater. Han brydde seg om den stiliserte formen og han brukte dukketeaterkunnskapen sin i arbeidet med vanlig teater også. Hos oss satte han opp Mio, min Mio hvor Ragnhild Wang og jeg hadde gjort dramatiseringen og laget dukkene. Det var store stangdukker og enorme marotter. I denne forestillingen brukte vi for første gang en åpen løsning. Det ga en stor scenisk frihet å slippe ut av inndekningen. Vi kunne bruke scenegulvet på en helt annen og ny måte. Det var skjønt." Helgesen, Anne M. (2003:367). 

Mio ble spilt av Kjersti Germeten. 

Sverdsmeden er den andre figuren som er registrert under denne produksjonen. 

Kilder:

Helgesen, Anne M. (2003): Animasjonen - Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie, UiO.

Program for Mio, min Mio, Oslo Nye Teater, 1980.

Giver: Oslo Nye Teater.

Knut Wiulsrød. 

Transportert 25.5. 2020. 

Det er to teaterfigurer på fotoet og Mio er den minste lengst til høyre. Hodet ble skåret ut i isopor og forsterket med bomullsgas, sparklet, pusset og malt. Ansiktstrekkene var markerte og håret var av tynt, hvitt bomullsgarn. Han har en liten lue på hodet. Klesdrakten er vid, nærmest som en skjorte, og førerstengene er skjult inne i skjorta. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto.

Mio ble konstruert som en stangfigur som kjennetegnes ved stenger som  festes til hver av figurens hender. Stengene bruker figurspilleren for å kunne spille med armer og hender. Stangfiguren gir mulighet til fysisk større figurer og til store bevegelser, spesielt med armene. 

Hodet er også festet på en stang /en rundstokk som figurspilleren holder i for å kunne spille med den. Armene var skjult under skjorta og de var festet til det smale skulderparti. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

I programmet skriver daværende teatersjef Barthold Halle: "Det kan være på sin plass å minne om at dette teatret har vært i drift i 28 år og kan glede seg over voksne tilskuere, som vi stadig ser igjen, og ustanselig nye kull av barn som kommer hit. 

Mio, min Mio av Astrid Lindgren er i ferd med å bli en moderne klassiker. Det er etterhvert mange som har fulgt Bo Vilhelm Olssen, som egentlig heter Mio, på hans ferd over månelysets bro - gjennom den døde skogen - til kampen mot ridder Kato. Vi synes nettopp dukketeatret må kunne fortelle hans historie på en spennende måte." (Forestillingsprogran, Oslo Nye Teater, 1980).