Bjørnen

Bjørneen ble spilt av Jean-Loup Temporal. Wang og Helgesen skriver at Temporal "behersket hånddukken med gratie og sjarm, gjerne to-tre av gangen. Den ekte gjøgleren formidlet vekselvis uhøytidelig humor og rørende sannhet, som i "Festen på taket", hvor Django Reinhardts sigøynertoner akkompagnerte." Wang, R. og V. Helgesen (2000:300). 

I tillegg medvirket to figurspillere, Kjell Smidsrød (som spilte flere roller, blant annet Skorsteinsfeier, direktør) og Ragnhild Wang som spilte hovedkarateren Telemak. 

Vi viser til den andre figuren Giraffen som medvirket i Festen på taket som er er registrert i databasen.  

Kilde:

Oslo Nye Teater. 

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen (2000): den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene, pax Oslo. 

Giver: Oslo Nye Teater.

Transportert 27.04. 2020. 

Bjørnene var sydd av et brunt stoff fra topp til tå. De lange armene hang rett ned, uten noen styringsmekanisme. Han var kledd i en stripete trenigstøye trolig av et bomullsstoff. Bjørnens ansiktsuttrykk er ganske fredsommelig, foruten en snute så hadde den to små øyne med sorte pupiller. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

Figurspillerens hånd beveger gapet til bjørnen og figurspillerens håndledd beveger halsen til figuren. Disse bevegelsene er presise og de er uttrykksfulle. Bjørnen kan også gripe gjenstander og /eller bite med munnen. De lange armene derimot henger rett ned og beveger seg sammen med resten av figuren. Det er m.a.o. ingen styringsmekanisme i armene til Bjørnen. 

Denne håndfiguren er enklere å spille med enn hanskefiguren. Den sistnevnte krever et mer presist fingerspill. Bjørnenes konstruksjon er lik "muppetfiguren" med et snakkesalig munnparti. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

Tilsynelatende var stykkene til Temporal enkle, skriver Wang og Helgesen: "de inneholdt likevel både en lekenhet som barna likte, og en liten posjon filosofi. Temporal fraskrev seg litterære ambisjoner og avviste kategorisk tekst som handlingsbærende element i dukketeatret. Teksten skulle utelukkende akkompagnere den sceniske aksjonen og understreke den visuelle rytmen i dukkespillet." Wang, R. og V. Helgesen (2000:299-300).

Jean-Loup Temporal var sønn av Marcel Temporal, som fornyet det folkelige og tradisjonelle franske figurteatret. Han var Agnar og Jane Mykles læremester i det året de studerte i Paris (1947-1948).