Haren
Inngår i produksjon "Dyr som ikke…" (1971), Oslo Nye Teater
Haren var en av teaterfigurene i produksjonen Dyr som ikke... av Beppe Wolgers. Teksten ble oversatt fra svensk til norsk ved Dag Åkeson Moe som også var regissør for produksjonen. Figurmaker var Kjersti Germeten. Produksjonen hadde premiere den 13. januar 1971 på Oslo Nye Dukketeatret.
Informasjon
(Objekt ID 99313)Objekttype | Teaterfigur |
Produksjonsdato | 13. jan. 1971 |
Kategori | Håndfigur |
Emneord | Eventyrfigur, Voksne |
Størrelse | Ca 55-60 cm. |
Lisens | Oslo Nye Teater. Copyright. |
Teaterfigur
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.
Haren ble spilt av Kjell Smidsrød.
I "Dyr som ikke..." er det fem hovedroller. Det er foldhesten som er for tykk, katten som ikke kan male, løven som ikke får ut klørne sine, bjørnene som ikke finner hiet sitt og haren som har brutt med de andre harepusene - og er blitt storbyhippie. Alle er de dyr som ikke er som andre dyr, og derfor blir de ertet og hengt ut av de normale dyrene. Med andre ord har vi å gjøre med en dyreverden som er en tro kopi av vår menneskeverden.
Og dyrene til Beppe Wolgers reagerer først presis som vi mannesker i regelen gjør. Ved å skjule sitt særtrekk eller sitt handicap søker de så å passe seg inn i mønsteret. Men så kommer et vendepunkt, og dyrene når sannhets erkjennelse - egenaert er noe å ta vare på ... En foldhest kan gjerne være tykk, og en løve uten klør, kan være en bra løve."
Vi vier til andre figurer som medvirket i Dyr som ikke... som er er registrert i databasen. Disse er: Flodhesten/hester og løven Bawamba.
Kilder: Oslo Nye Teater. Program fra produksjonen.
Giver: Oslo Nye Teater.
Importert 27.04. 2020.
Hodet til Haren ble sannsynligvis laget av skumgummi og deretter trukket med mykt, brunt hanskeskinn. Det samme materialet ble brukt til resten av kroppen, inklusive de lange ørene som hang langs kroppen. Figuren karakter gav inntrykk av å være "cool". Uttrykket i øynene fortalte også at figuren neppe forhastet seg, den tok sin tid. Figuren hadde ikke hender, men lange føtter.
Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto.
I bakhodet på denne hanskefiguren er det laget en åpning for figurspilleren til å stikke fire fingre inn i skumgummihodet. I dette grepet holder figurspilleren Haren. Utrykket til Haren ligger i hodebevegelsen som er figurspillerens håndledd. Denne konstruksjonen gjør det mulig med langt større og tydeligere bevegelser. Den andre hånden bruker figurspilleren til å bevege føttene til Haren. Det er mulig at det har vært to figurspillere som har spilt hver sin fot - for én figurspiller alene kan vanskelig spille hode og kropp pluss to føtter samtidig, ihvert fall ikke om føttene skal danse i takt.
Informasjon er gitt på bakgrunn av foto.
Kjersti Germeten (person) | – Designer, Figurmaker |
Oslo Nye Teater (organisasjon) | – Opphavsperson |
Riksteatret (organisasjon) | – Opphavsperson |
Dyr som ikke . . (produksjon) | – Hanskefigur |