Prinsen

Tre ørefiker var den første regioppgaven Karel Hlavaty hadde på Oslo Nye Dukketeatret. Samme år hadde han ansvaret for figurene til produksjonen Hjemmusa og Fjellmusa (13.05.71). 

I Tre ørefiker medvirket fem figurspillere i seks roller. Foruten Prinsen, som ble spilt av Kjersti Germeten, besto rollelisten av følgende; Gamlekongen og Generalen, spilt av Kjell Smidsrød, Sigøynerpiken, spilt av Marit Hulaas Stubberud, Statsministeren, spilt av Ragnhild Wang og Bøddelen, spilt av Lars Rambøl. Sistnevnte var gruppens uunnværlige tekniker gjennom mange år, de øvrige fire unge skulle utgjøre det faste ensemblet i mange år framover.

Marionettespillerne var synlige under forestillingen. Dessuten medvirket to skuespillere, Kari Sundby og Turid Balke. Hlavaty var fortrolig med den nye sceniske praksis med synlige figur-/skuespillere som utviklet seg på 60-tallet i Tsjekkoslovakia. Med ham kom faglig kunnskap og fornyelse både når det gjaldt introduksjon av nye typer teaterfigurer, nye temaer og ikke minst gjennom fornyelse av scenisk praksis. 

Kilder:

Helgesen, Anne, M.: Tsjekkeren som ga nordmenn et nytt syn på dukketeatret, Ånd i hanske (1999 nr. 4).

Helgesen, Anne M.: Animasjonen - figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, UiO (2003). 

Giver: Oslo Nye Teater.

Importert 24.04.2020. 

Landet som i 1971 het Tsjekkoslovakia, nåværende Tsjekkia og Slovakia, har lange tradisjoner med marionetter. Det er to prototyper av marionetter; trådmarionetten og stangmarionetten. Forskjellen mellom de to er at stangmarionetten har en stang festet direkte til hodet eller innvendig i brystpartiet på marionetten. Stangmarionetten er mer stabil og kontrollert under spill og den kan spilles med på en røffere måte. Stangmarionetten har også tråder, men langt færre enn trådmarionetten. Begge typer marionetter spilles med ved hjelp av tråder som er festet til en styringsmekanisme.

Det foretrukne materialet for marionettene har gjennom mange generasjoner vært lindetre. Det er lett å skjære i og har lav egenvekt. Prinsen og de andre marionettene i produksjonen Tre ørefiker ble laget etter samme lest. Det ble høyst sannsynlig brukt lindetre i alle kroppsdelene til marionetten som hode, brystparti, hofter, bein, armer, føtter og hender. Kroppsdelene ble så leddet sammen med forskjellig materiale (som skinn, ståltråd, klamper e.l.), avhengig av konstruksjon, vekt og belastning. Prinsens drakt ble utformet med mange detaljer for å karakterisere hans status og rang.

Prinsen, og de andre marionettene i produksjonen, hadde stangen festet direkte i hodet med en krok. Høyst sannsynlig hadde marionetten et ledd i halsen slik at hodet kunne beveges til høyre og venstre side. Det var også et ledd i midjen og et i hoftepartiet som beina var festet til. Knærne hadde ledd, og muligens var der også ledd i anklene. Armene var festet ytterst på skulderpartiet, og de var leddet i albuen og håndleddet. Denne typen stangmarionett har få spilletråder, oftest fem. En til hver av beina, festet over knærne, en til hver av armene, festet i håndleddet og en tråd festet bak ryggen eller i rumpa.

Prinsen er beskrevet på bakgrunn av foto.

Kjersti Germeten uttalte følgende i et intervju:

"Han (Karel Hlavaty, red. tilføyelse) var en veldig spennende og kunnskapsrik instruktør, og vi ble ikke uvenner eller noe under innstuderingen. Men han sa etterpå at han var veldig lei av oss fordi vi var en gjeng individualister som hadde altfor mange meninger om hvordan ting skulle være. Han sa han aldri ville instruere oss igjen, nikker Kjersti ettertenksomt.

- Han hadde nok litt rett. Vi var unge og overmodige, vi hadde ennå ikke fått tilstrekkelig ydmykhet overfor faget." (Helgesen, Anne M.: 2003:365).

Hlavaty samarbeidet med mange norske teatre, blant dem Det Norske Teatret, Trøndelag Teater, Den Nationale Scene, Niels Klim Teatret (et barne og undgomsprosjekt) og Hordaland Teater. Hlavaty fikk også stor betydning for utviklingen av dramafaget ved det som da ble kalt Statens Lærerskole i forming i Oslo. Der var han med på å opprette videreutdanning i drama/teater og en mellomfagsenhet i samme emne. (Helgesen, Anne M.: Ånd i hanske, 1999, nr. 4: 39-42).

Karel Hlavaty ble født i Praha i Tsjekkoslovakia i 1919 og kom til Norge som politisk flyktning i 1968. Han døde i Norge i 1988.