Hjemmusa

Wang og Helgesen skriver følgende: "Hlavaty fanget stilen i den norske teksten, og bygget en primitivt enkel scene. Materialutvalget var nøkternt. Med malte, flate finérstykker, filt og enkelt formede strikkedukker, ble dette en samstemt helhet. (...) Terje Mærli gikk til sin første oppgave med mot og profesjonelle krav. Når den ytre dekoren var så mager, ble renheten i de enkle spillescenene desto tydeligere. Hans regigrep i forestillingen var å bygge en kjærlighetshistorie inn i eventyret. En japansk parasoll av papir ga Hjemmusa tilstrekkelig femininitet, og Fjellmusa var strikket av grønt garn og hadde en slitt ryggsekk. Paret ble uforglemmelig spilt av Kjersti Germeten og Kjell Smidsrød."

Hjemmusa ble spilt av Kjersti Germeten. Hun var en urban mus med god dannelse. I tillegg var hun meget romatisk. 

Vi viser til teaterfiguren Fjellmusa som er registrert i produksjonen.

KILDER:

Hlavaty, Karel (1970): Dukketeater. Hånddukker - bygging, dekorering, spill. J.W. Cappelens Forlag, Oslo. 

Stiftelsen Modum Blaafarveværk (2006): Dukketeater underveis. Familien Mykle og norsk dukketeater. En bokutgivelse i forbindelse med en utstilling. 

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen (2000): Den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene. Pax forlag, Oslo.

Giver: Oslo Nye Teater.

Transportert 27.04.2020.

Hjemmusa var en tradisjonell hanskefigur. Hodet var skåret ut i isopor og formet med en lang snute. Det ble forsterket med bomullsgas og lim. Øynene var halvkuler i tre som var sortmalte og ørene var store og runde. På innsiden hadde ørene et hvitt felt av filt. Hjemmusa var en hunnmus med plissert krage rundt halsen som gjorde henne feminin. Hele figuren forøvrig med hode, kropp og poter var enten heklet eller strikket, utførlig og korrekt gjort for å holde den stramme formen til figuren. Potene var polstret for å kunne forlenge dem. 

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto. 

Oslo Nye Teaters produksjon Hjemmusa og Fjellmusa var en av Karel Hlavatys tidlige scenografioppgaver på en norsk teaterscene.

Gjennom sin bok Dukketeater. Hånddukker - bygging, dekorering, spill (1970) skulle han komme til å styrke hanskefigurens posisjon innen norsk figurteater. Denne figuren hadde stort sett vært enerådende på norske figurteaterscener i de to tiårene etter krigen. 

Hans lærebok henvendte seg til alle interesserte, både amatører og profesjonelle. Han beskrev og illustrerte blant annet håndstillinger, underdrakt, overdrakt og materialer grundig i boken.

Hjemmusa ble konstruert etter beste Hlavaty-oppskrift; hode i isopor, underdrakt tilpasset figurspillerens hånd og overdrakt som var heldekkende og enten heklet eller strikket. 

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto og kjennskap til hans bok. 

Arne Mykle, sønn av Agnar Mykle, ble leder av figurteatret på Oslo Nye Teater f.o.m. våren 1969. Han organiserte et aspirantkurs på fire måneder hvor ti personer deltok. I denne gruppen var det flere som i mange år framover skulle sette sitt preg på figurteatret både ved Oslo Nye Teater og på andre norske scener. Våren 1970 trakk Arne Mykle seg som leder av figurteatret på Oslo Nye Teater. Han uttalte følgende:

"Oppsigelsen var verdens mest anonyme oppsigelse. Vi spaserte ut bakveien." (Stiftelsen Modum Blaafarveværk: 2006:89). 

Etter 1970 besto figurteatret ved Oslo Nye Teater av ny generasjon figurspillere. De var unge og entusiastiske, men hadde liten erfaring med figurteater. Den skulle de tilegne seg gjennom kunstnerisk- og praktisk arbeid på teatret.