Harepusene

I 1953 ble Julian Strøm leder for dukketeatret* på Folketeatret som igjen var underlagt barneteatret ved samme teater. Den første dukketeater oppsetningen var Nils og Blåmann, hvor Willie Nordrå laget teaterdukkene og den andre oppsetningen var Mikko Matti og vennene hans. Scenografien og dukkene til denne forestillingen ble også laget av Willie Nordrå.

Anne M. Helgesen skriver følgende om dukkene til Nils og Blåmann: "Fotografier viser at Nordrås figurer (dukker red. tilføyelse) hadde likhetstrekk med Jane Mykles stil, materialer og figurmakingsteknikk" (2003: 340). Det er jo ikke til å undres over siden Jane Mykle hadde laget figurer til de første forestillingene på Folketeatret (Gjete kongens harer og Væren og grisen som skulle til skogs, begge med premiere i 1953). Agnar Mykle var regissør for begge forestillingene. Han forlot Folketeatret i 1953. 

Jane og Agnar Mykle hadde vært på kurs i figurteater hos Marcel Temporal i Paris i 1947. Han var en fornyer av fransk Guignol-teater, eller fransk folkelig teater med hanskefigurer. 

Vi viser til de andre figurene fra denne produksjonen som er Mikko Matti, Reven og Ulven. 

Kilder: Riksteatret. Helgesen, Anne M. (2003): Animasjonen - Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskap, UiO. 

Helgesen, Anne: Utstillingstekster til "Alle tiders barndomshelter". Slottsfjellsmuseet/Figurfestspillene 19.-28. januar 2024.

Helgesen, Vibeke: Dukketeater i Norden, "Dukketeater i Norge",Naper Boktrykkeri, Kragerø (1974). 

Giver: Oslo Nye Teater og Riksteatret.

Transportert 02.04.2020. 

Det var mange harepuser i Mikko Matti og vennene hans, og de var mer eller mindre formet over samme lest, hva gjelder teknikk og visuelt uttrykk. På denne tiden ble det spilt hovedsakelig med hanskefigurer eller -dukker som det het dengang. Dette var før isoporens tid og derfor antar vi at hodene ble støpt på en form av leire, slik det var vanlig dengang. Ifølge fotoet hvor Mikko Matti er sammen med to harer, står begge ører rett opp, muligens stivet opp av ståltråd. Hodene ble trukket med et loddent stoff og den vide overdrakten ble sydd i samme stoff. Det kan se ut som om potene til Harepusene ble polstret for å gjøre dem lengre. 

Beskrivelsen er gjort på bakgrunn av foto.

Det finnes noen varianter av hanskefiguren som avhenger av hvilken fingerstilling figurspilleren bruker. Den mest vanlige er å ha pekefingeren i hodet på figuren, men det er også figurer hvor spilleren bruker to fingre, pekefinger og langfinger - om hode er tungt. Vi mener at fingerstillingen her er følgende; pekefinger i hode på figuren, de andre fire fingrene fordeler seg som figurens høyre og venstre harepote - etter håndens anatomi. Sannsynligvis hadde harene også en underdrakt. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto.

Det dukket opp to nye Harepuser før påske i 2024. Disse skal være laget for Mikko Matti og vennene hans, men har senere blitt brukt i en annen produksjon "Det var en gang", produsert av NRK i 1954. Også disse figurene ble laget av Willie Norderå. Det har  vært vanlig at teaterfigurer for én bestemt produksjon også ble brukt i andre produksjoner. 

Kanskje vil det dukke opp flere harer i framtiden?

*I denne teksten er det brukt begrepet dukker/dukketeater i omtale av karakterene i produksjonene. Siden det her handler om Folketeatret og de første profesjonelle forestillingene i Norge, har vi brukt datidens begrep som var dukketeater. Elles har vi, så konsekvent som mulig i dette galleriet, brukt figur og figurteater som er samtidens begrep.