Baker Harepus

Dyrene i Hakkebakkeskogen var dukketeatrets første produksjon på Oslo Nye Teater. Den ble satt opp på teatrets hovedscene hvor scenegulvet "ble senket slik at de seks spillerne nesten ble skjult av scenerampen, en lav skjerm dekket hodene deres, dermed spilte figurene i omtrent samme høyde som meneskelige skuespillere ville ha gjort. Det ble ikke spart hverken på figurer eller kulisser." (Helgesen 2003:351). 

Rollen som Baker Harepus ble spilt av Julian Strøm. Denne karakteren var snill og velmenende, men også litt lur. 

Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen som er registrert. Disse er Morten Skogmus, Reven og Klatremus. 

KILDER:

Helgesen, Anne M. (2003): Animasjonen - Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskp, UiO. 

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen (2000): Den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene. Pax forlag, Oslo.

Giver: Oslo Nye Teater.

Transportert 13.03.2020

Hodet til Baker Harepus var, ifølge tradisjonen, formet i leire og deretter støpt på leirformen med avispapir eller bomullsgas og lim. Ifølge tsjekkisk og fransk tradisjon, representert henholdsvis av familiene Mykle og Strøm, sys en underdrakt av mykt bomullsstoff tilpasset figurspillerens hånd. Dette er viktig for å ha god kontroll med teaterfiguren under spill. Overdrakt eller kostymet kan formes i samsvar med teaterfigurens karakter, men også her er materialets vekt og fysiske beskaffenhet viktig. Drakten må ikke være for tung og stoffet ikke for tykt eller stivt. Smidlighet og letthet er viktig for figurens bevegelighet og spillbarhet.

Hanskefiguren Baker Harepus var bygget ut "med skumgummiforinger og forlengede mansjetter for armene, slik at de var større enn tradisjonelle hanskefigurer" (Anne Helgesen 2003:351). Trolig ble mønsteret til disse figurene bygget på tsjekkisk tradisjon. Det ble brakt til Norge av Birgit Strøm etter hennes opphold i Praha i 1952-53. 

Figurenes hode må være lett, underdrakten tilpasset figurspillerens hånd og overdrakt skal gi figuren karakter. Et viktig poeng med hanskedukker var (og er) at vekten holdes lav for å redusere den fysiske belastningen på figurspilleren. Det er tungt å spille hanskefigurer med armen/ene og hånd/hender over hodet slik estetikken var på den tiden. Figurspilleren måtte være skjult for publikum.

"I 1959 måtte Folketeatret oppgi driften. Det måtte også Det Nye Teater. De to teatrene ble til Oslo Nye Teater - en institusjon med betydelig støtte fra Oslo kommune." (Helgesen, 2003:349).

Siden starten på Folketeatret i 1953 hadde figurteaterensemblet hatt en ny premiere årlig med gjennomsnittlig 250 forestillinger i året. Det inkluderte også turneer med Riksteatret. (Helgesen, 2003:346).

Dyrene i Hakkebakkeskogen var den første figurteaterproduksjonen på Oslo Nye Teater.