Morten Skogmus

Dyrene i Hakkebakkeskogen var figurteatrets første produksjon på Oslo Nye Teater. Den ble satt opp på teatrets hovedscene hvor scenegulvet "ble senket slik at de seks spillerne nesten ble skjult av scenerampen, en lav skjerm dekket hodene deres, dermed spilte figurene i omtrent samme høyde som meneskeligeskuespillere ville ha gjort. Det ble ikke spart hverken på figurer eller kulisser." (Helgesen 2003:351).

Morten Skogmus ble spilt av Kalle Haakonsen. Ifølge forfatteren var han en bra og flittig mus som strevde med sitt og lot andre være i fred. 

Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen som er registrert. Disse er Klatremus, Reven og baker Harepus. 

KILDER:

Helgesen, Anne M.: Animasjonen - Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskap, 2003, UiO. 

Ånd i hanske, no. 2, 1993

Giver: Oslo Nye Teater.

Transportert 13.03.2020. 

Hodet til denne teaterfiguren ble sannsynligvis formet i leire og deretter støpt på leirformen med avispapir eller bomullsteksil og lim. Ifølge tradisjonen, både tsjekkisk og fransk, sys en underdrakt av mykt bomullsstoff formet etter spillerens hånd for å ha god kontroll med teaterfiguren under spill. Overdrakt eller kostymet besto av vest, skjorte og et 'bukseskjørt' av samme stoff som vesten. Morten Skogmus hadde en liten hatt på hodet.

Morten Skogmus var en hanskefigur som var bygget ut "med skumgummiforinger og forlengede mansjetter for armer, slik at de var større enn tradisjonelle hanskefigurer." (Anne Helgesen: 2003:351). Trolig var mønsteret til disse figurene, som i tidligere produksjoner med hanskefigurer, bygget på tsjekkisk tradisjon. Mønsteret ble brakt til Norge av Birgit Strøm etter hennes opphold i Praha i 1952-53.

Morgenpostens anmeldelse etter urpremieren var svært positiv. Avisen skrev: "Jo da, spenningen og stemningen var på topp hele tiden ettersom de 14 avdelingene skiftet fra besøket i baker Harepus' butikk, hjemme hos bamsefar der Bjørnemor hadde storvask og ikke minst under scenen da Brumlemann ble røvet av bonden i skogen... Det var en gøyal forestilling og aktørene under scenen fikk dukkene til å agere livaktig, særlig festlige typer var Musene, Bamsefar, og ikke minst Mikkel Rev. Og stadig lød Christian Hartmanns og Thorbjørn Egners festlige melodier som dempet bakgrunnsmusikk mens 'dyrene' sang, der de beveget seg mellom festlige kulisser." (Helgesen, Anne: "Mikko Matti og et vell av venner", Ånd i hanske, nr. 2, 1993: 11-12).