Klovnen

Klovnen ble spilt av Antigona Papazicopol som i 30 år hadde vært en av de bærende krefter ved Tandarica Teatret. Teatret hadde en scene for marionetter/tråddukker og en scene for andre kategorier av teatefigure, gjerne kalt figurer som blir spilt nedenfra. For sitt arbeid ved teatret var hun blitt tildelt tittelen som æreskunstner ("artist emerit").

Forut for innstuderingen av denne produksjonen ledet hun et innføringskurs i marionettespill med de fem elevene/figurspillerne ved Riksteatret. Marionetter varen en ny utfordring for det unge ensemblet. Under den treårige elevskolen for figurspillere ved Riksteatret var det viktig med opplæring i ulike typer teaterfigurer.   

Riksteatret bygget en kraftig bro/jernkonstruksjon hvor marionettespillerne sto hevet over scenegulvet, nærmest oppe under sufittene. Det var forholdsvis lange tråder fra marionettene til -spillerne med styringskorsene. Dessto lengre tråder en marionette har dessto mer krevende er det å spille dem. I mer enn tre måneder arbeidet ensemblet med innstudering av Den store farveslukeren. 

Alle stemmene til karakterene i produksjonen ble spilt inn på lydbånd. Skuespiller Vidar Sandem tolket Klovnenes rolle.  

Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen Den store farveslukeren. De som er registrert i databasen er: Katten og to flyktninger. 

Kilder: Mona Wiigs private arkiv. Programmet fra produksjonen. Anmeldelse av produksjonen i Nationen. 

Giver: Mona Wiig.

Transportert 11.11. 2019.

Klovnen var en trådmarionett. Den var laget av isopor, deler av tre i i ulike størrelser, isoloasjonsrør i plast, diverse hengsler til ledd og tekstiler til drakt.

Hodet ble skåret ut i isopor og forsterket av avispapir og lim. Det ble videre sparklet, pusset og malt. Øyne og munn var malt, neseformen var oval og den var laget av tre. Håret var av stivt garn som var samlet i større bunter, og fargen var rustrød.  

Kroppen til Klovnen var av isopor med innfelte stykker av tre. I trestykkene var det stålkrampe /festepunkter for styringstrådene. Isoloasjonrør av plast ble brukt til bein og armer forat Klovnen ikke skulle bli for tung. Hendene, som hadde fire fingre hver og var laget av ståltråd som var festet i et trestykke. De ble  polstret og kledd i hvitt hanskeskinn.

Skoene til Klovnen var store og skåret ut i isopor og forsterket med tekstilgas og trelim. De hadde også innfelte stykker av tre bak på helen for feste/leddet mellom skoene og anklene. Skoene var malt sorte og hvite. Klovnen hadde rødrutete busker, en liten sort vest og rød skjorte. I halsen hadde han en stor gul silkesløyfe. 

Vanligvis brukes lindetre til mariometter der hvor det er tilgjengelig, ellers kan bjørk brukes, men den må være godt tørket. 

Klovnen hadde ledd øverst i hodet og nakken. Halsen var av tre og holdt hodet og kroppen sammen ved hjelp av stålkramper. De var festet i treplugger som var godt limt i isopormaterialet. På grunn av marionettes størrelse, kunne den ikke lages i tre, da ville den ha blitt altfor tung å spille med. 

Denne marionetten hadde mange ledd. I tillegg til leddene i halsen var det ledd i skuldre, i albuene og håndleddene. Torsoen til marionetten var laget av isopor og var massiv, mens resten av kroppen var bevegelig i hoften, lårhalsen, knærne og anklene. Likeledes hadde armene ledd i skuldre, albuer og håndledd.

Hoftepartiet ble laget av tre for å stabilisere marionetten. Dessuten skulle overkropp og hofteparti bindes sammen og beina hektes på. Det var nødvendig med et solid og slitesterkt materiale som tre. 

Skoene var store, skåret ut i isopor og forsterket med tekstilgas og trelim. I helen var det satt inn en treplugg for å kunne feste skoene og beina sammen ved hjelp av et ledd. Under sålen på skoene var det festet bly for å stabilisere marionetten.

En nødvenig del av marionettens konstruksjon var korset som trådene festes på. Korset, som det finnes mange varianter av, er figurspillerens styringsredskap. Fra marionettes mange ledd bindes det tråder som festes til styringskorset. Små kramper i pianotråd ble festet på bestemte punkter hvor mationetten hadde ledd. I krampene ble det bundet tynne og sterke tråder som ble festet på styringskorset. Det er ikke tilfeldig hvordan trådene bindes, tvert imot. Her er prinsipper som må følges for å kunne få marionetten spillbar. Feste-/leddpunktene på marionetten er relatert til mationettens konstruksjon og vekt som igjen må forholde seg til bestemte punkter på styringskorset. 

Klovnen ble spilt av den rumenske figurspilleren Antigona Papazicopol, en av de mest erfarne marionettespillere ved Tandarica Teatret. Denne rollen var krevende både spillemesssig og rent fysisk. Det var viktig for det unge ensemblet ved Riksteatret å ha Anigona som læremester både under prøvene og på truneen.   

Musikken til forestillingen var komponert av Håkon Berger. I programmet skriver han:

"Mitt ønske har vært å skape en musikalsk ramme omkring forestillingen, å skape musikalske elementer til hjelp og glede både for aktører og tilhører. Så får det heller være med tilskuernes nynning av visene etter forestillingens slutt, selv om de voksne kritikere ofte legger det til grunn for god eller dårlig musikk!" (Riksteatret 30 år - 1949-50 - 1979-80 Den store farveslukeren)

Nationen skriver: (...) "Som tyrannens motstander er denne klovnen ypperlig tenkt og ypperlig gjennomført, både i teksten og i forestillingen. En engstelig liten fyr, en av oss, som vi kjenner oss igjen i, og aldeles ikke noe naturlig helt.

Men han blir helten likevel, fordi tyrannen må knuses, og når ingen av dem som er klokere, større og sterkere vil eller tør, må han våge skinnet selv." (Jo Ørjasæter, 13. mars 1980).