Mor Åse

Audun Gjermstad i Lillehammer Tilskuer/Gudbrandsdølen skrev blant annet dette i sin anmeldelse, 2. november 1978:

"Voksne folk som hører om at Peer Gynt skal spilles som dukketeater, ryster vel oppgitt på hodet og lurer på hva dette er for noe barnslig tull. Og hvilken barnslig tull var det? Jo, for meg ble det en stor opplevelse. Det ble en ny og annerledes Peer Gynt, en ny dimensjon. Grenser brytes. Fantasi og virkelighet smelter sammen. I dobbelt forstand var denne forestillingen en spennende opplevelse og her ligger det virklig arbeid bak! Omkring meg i salen hadde jeg et halvt hundre ungdomsskoleelever. Den første kommentaren var: Dette var tøft!"

Mor Åse ble spilt av Christine Stoesen. 

Sceneweb viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra produksjonen Peer Gynt. Disse er Peer Gynt, Den grønnkledde, Troll med tre hoder og Knappestøperen.

KILDER:

Mona Wiigs private arkiv

Riksteatrets arkiv og pressemelding fra produksjonen

Anmeldelse i Lillehammer Tilskuer/Gudbrandsdølen 2. november 1978

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 13.11.2019.

Hodet til Mor Åse var formet i isopor og forsterket med papir og lim. To konkave rundinger markerte øynene, og ellers var ansiktsuttrykket markert med smale sorte streker. Håret var av tynn bomullsgas og omkranset av en hvit tekstil som rakk henne til livet. Mor Åse hadde en lang og vid kjole, med et hvitt stykke stoff foran som rakk til livet. Resten av kjolens overdel var sort, og fra livet og ned var fargen grå. Tekstilene var i bomull og strie.   

Mor Åse som teaterfigur var konstruert som en humanett hvor figurspilleren var inne i selve drakten til figuren og hvor hodet til teaterfiguren var festet på figurspillerens hode. Spilleren kunne se og orientere seg på scenen gjennom et tynt stoff. Figurspilleren kunne bruke hele kroppen til å gestalte rollen. 

Alle teaterfigurene og scenografien til produksjonen ble produsert i verkstedene til Tandarica-teatret i Bucuresti, Romania.

I programmet til Peer Gynt skrev regissør Margareta Niculescu blant annet dette:

"Hvorfor bruke dukker? Fordi det er eksotisk og pittoresk?! Svaret ligger i dukkenes evne til å uttrykke det tragiske, i deres rike groteske muligheter, i deres ironi, ondskapsfullhet, i deres evne til å skape en scenisk syntese. Og fordi dukkene...... er selv poesi."

I en pressemelding fra Riksteatret, datert 16. oktober 1978, står blant annet følgende:

"Den Peer Gynt Riksteatret nå sender ut på turne ser annerledes ut enn noen annen Peer Gynt vi har sett tidligere. Aktørene på scenen er nemlig dukker, uten at Riksteatret av den grunn akter å gjøre Ibsens storverk om til en barneforestilling. (...) Dukkene i Peer Gynt er også denne gangen uvanlige. Istedenfor at dukkespillerne beveger dem ved hjelp av snorer, stenger eller håndbevegelser, har de krøpet inn i dem, og scenografen - Ella Conovici - (...) har brukt hele sin kjennskap til dukketeatret for å skape de helt spesielle effekter denne teknikken innbyr til."