Gutten

Inngår i produksjon "Grimsborken"

Gutten var hovedkarakter i produksjonen Grimsborken basert på folkeeventyret med samme tittel av Asbjørnsen og Moe. Dramatiseringen av eventyret var ved Stein Kiran og Knut Wiulsrød og regien ved Erik Solbakken. Hans Petter Harboe hadde ansvar for scenografien og Mona Wiig for design og realisering av teaterfigurene. Premieren fant sted på Dukketeatret, Bymuseet på Frogner, 18. mars 1986. 

Informasjon

(Objekt ID 96769)
Objekttype Teaterfigur
Produksjonsdato 18. mar. 1986
Kategori Marott
Emneord Barn, Marott
Størrelse Ca. 60-65 ca.
Lisens

Oslo Nye Teater.

Copyright. 

Teaterfigur

Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.

Gå til Teaterfigur

Les mer

Grimsborken var en oppsøkende produksjon som var beregnet for barn fra 4 år. Kari Noreger assisterte Mona Wiig med produksjonen av teaterfigurene. 

Prinsessen er avbildet på samme foto som gutten. De har samme konstruksjon. Hun ble spilt av Stein Kiran og  Gutten av Per Skjølsvik.


Kilde: Mona Wiigs private arkiv.

Giver: Oslo Nye Teater og Mona Wiig

Transportert 23.01. 2020.

Materialtyper

Hode til Gutten var skåret ut i isopor og forsterket / kasjert med bomullsgas og trelim i flere lag. Overflaten ble så sparklet og pusset med sandpapir og malt. Øynene var trekuler (halve) og sortmalte. Håret var av tråder formet i lange løkker. Gutten hadde bukser, skjorte og vest i tekstil. Skjorta var hvit, buksa var også hvit med blå striper og vesten var mørkeblå. Hendene var synlige, de var laget av filt, føttene var også synlige og de var av stivt skinn. 

Konstruksjon/teknikk

Konstruksjonen til Gutten var en enkel marotte med en rundstokk festet i hode på figuren. Et skulderparti ble tredd på hodestangen med en sperre eller blokkering for å holde skuldrene på plass. Hode med rundstokk kunne dreises rundt - til høyre og venstre side. Skuldrene var også dreibare i forhold til hodet. Ermene på skjorte var vide slik at figurspilleren kunne bruke hånden sin for å spille med figurens høyre eller venstre hånd. Den andre hånden hadde 'grep' om førerstangen og kroppen til figuren. Figurspilleren kunne veksle mellom hvilken figurens høyre og venstre hånd / arm avhengig av hvilken hånd som spilte med figurens hode og kropp. Beina var festet til en underdrakt og de hang mer eller mindre løse. 

Tilknyttet (4)
Mona Wiig (person) – Designer, Figurmaker
Hans Petter Harboe (person) – Scenograf
Oslo Nye Teater (organisasjon) – Opphavsperson
Grimsborken (produksjon) – Marott