Tor med hammer'n

Utdrag fra Tor Åge Bringsværds tekst i programmet, fra april 1978:

"Tor har mistet hammeren sin. Han har lett overalt, men den er og blir borte. Han bestemmer seg for å søke råd hos Loke, som er villig til å hjelpe ham med å lete etter Mjølner, dersom han får låne Frøyas fjærdrakt - og det får han. Loke flyr straks til Jotunheimen og får vite at det er jotnen Trym som har stjålet Tors hammer. For å levere hammeren tilbake, krever Trym å få Frøya til brud. Da Frøya får høre dette, nekter hun rasende, og gudene kler så Tor i brudestas og sender ham i stedet. I Jotunheimen sitter Trym spent og forventningsfull og venter på bruden sin. Hvordan det siden går, får du vite når du ser forestillingen."

Tor Åge Bringsværd skrev også blant annet dette i programmet:

"Odin var gudenes sjef - han var den mektigste av dem alle. Hos ham hentet de alltid råd når de var i virkelig nød. Han var klok, vakker og veldig sterk. Odin hadde mange sønner, og en av dem var Tor (Tor med hammer'n), som er en av hovedpersonene i stykket vårt. Nest etter Odin var Tor den mektigste guden. Han beskyttet menneskene mot alt som var farlig, og særlig mot de onde jotnene. Når 'Tor'-denen rullet over himmelen, var det Tor som kjørte med bukkene sine, trodde folk. En av ukedagene våre er oppkalt etter ham: 'Tors'dag."

Tor med hammer'n ble spilt av Stein Grønli. 

Sceneweb viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra denne produksjonen. Disse er Lille-Tor, Frøya og Gufse og Skrotolf (de to sistnevnte er registrert sammen). 

Kilder: Riksteatrets arkiv. Mona Wiigs private arkiv. Programmet fra produksjonen. Anmeldelse i Aftenposten, skrevet av Svein Johs. Ottesen, publisert 17. april 1978

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 21.01.2020. 

Hodet til Tor med hammer'n ble skåret ut i isopor og forsterket med flere lag av tekstilgas og trelim. Siste finish var den lyse grunnfargen. Håret ble laget av tynne, sorte skinnremser, det var også skjegget som var formet som en vifte. 

Overkroppen var laget i skumgummi med et stykke finér øverst for feste av armene. De formet i skumgummi og trukket med stoff i grått, sort og sølv. Overkroppen var dekket av det samme stoffet som armene. Hendene ble skåret ut i tykt skinn. Fra 'midjen' og ned besto kroppen av brede og løst hengende stoffstykker i samme sjatteringer som på overkroppen.

Tor med hammer'n var en stangfigur med et hode som var like stort som overkroppen. Hodet var festet på en rundstokk med forlengelse til figurens brystparti. Dette var førerstangen for figurspilleren. Hodet kunne dreies til begge sider og kroppen kunne også dreies uavhengig av hodet. I hver av hendene var det festet en pianotråd for å kunne spille med armer og hender. 

Størrelsen og vekten på Tor med hammer'n var den største utfordringen for figurspilleren. Produksjonen ble framført i gymnastikksaler og følgelig var det nødvendig at teaterfigurene var godt synlige for elevene. Figuren og figurspilleren beveget seg i hele gymsalen. 

Tor med hammer'n var den første egenproduserte figurteaterproduksjonen ved Riksteatret etter stormsuksessen Østenfor sol og vestenfor måne. Målgruppen var skolebarn og den ble rigget til i gymsaler uten ekstra lyskilder. 

Svein Johs. Ottesen i Aftenposten skrev blant annet dette, i en anmeldelse som ble publisert 17. april 1978:  

"Mona Wiig har laget dukker og satt iscene en forestilling for Riksteatret langt ifra det de fleste forestiller seg med dukketeater - der alt pleier å skje inne i en kasse eller bak en vegg. Her holdes det ikke skjult at det er mennesker som fører dukkene - og hele salen brukes. Ikke heller er det tale om små fingerdukker. Kjempen Trym er større enn både guder flest og menneskene. I et utpreget 'voksent' innfall kan man komme til å tro at slikt ville ødeligge illusjonen for det barnlige publikum. Snarere det motsatte skjer. Aldri har noen barn trodd at det ikke er dukker. og dukkene føres av mennesker, det gjør jo barnet selv til daglig."