Havtrollet
Inngår i produksjon "Østenfor sol og vestenfor måne" (1976), Riksteatret.
Havtrollet var en av teaterfigurene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne. Det norsk foolkeeventyret med samme tittel ble bearbeidet av Claude Morrand og oversatt fra fransk til norsk ved Svein Selvig. Regissør var Margareta Niculescu og scenograf og designer var Elisabeta G. Conovici. Østenfor sol og vestenfor måne hadde premiere 4. oktober, 1976 i Kristiansund.
Denne produksjonen var en milepel i Riksteatrets historie. Den markerte åpningen av en egen scene for et reisende figurteater, som dengang ble kalt Riksteatrets dukketeater.
Informasjon
(Objekt ID 95229)Objekttype | Teaterfigur |
Produksjonsdato | 4. okt. 1976 |
Kategori | Andre figurer |
Emneord | Barn |
Størrelse | Hodet til Havtrollet var ca 120 cm. Hver av hendene var ca. 80-90 cm i lengde. |
Lisens | Riksteatret. |
Teaterfigur
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.
Utdrag fra programmet til produksjonen: "Hva er en marionette? En tøyfille, et lite stykke tre, en maske, en ting eller noe abstrakt. Ja. Den er alt det... men ikke bare det. Den har personlighet. Den er også malerens kunst og dukkespillerens, musikerens og iscenesetterens - som skaper billedhelheten, metaforen som formidler meningen med en mennekseskjebne. I det siste har denne "mindreverdige genre" så overøst av teoretikernes kjærlighet, blitt til "det totale teater", eller enda bedre: "theatre d'animation". Det får det være! Det viktigste er at den levendegjør for oss menneskets virkelighet." ("Tanker om dukketeater", av Margareta Niculescu).
Havtrollet ble spilt av fem personer hvorav tre var figurspillere. Havet ble spilt av de to som hadde' ledige' hender, det være seg også teknikere. Havtrollet overgikk hva norsk publikum tidligere hadde sett på figurteaterscene. Det var garantisten for høy temperatur i salen, både fra barn og voksne.
Teater Tandarica inviterte produksjonen på gjestespill i desember 1977 (8.-18.). Det ble spilt 4 forestillinger i Bucuresti, 3 i Brasov og 3 i Sibiu.NRK-barne TV gjorde opptak av denne produksjonen.
Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne.De som er registrert i databasen er: Den lille jenta, Bjørnen, Kråka, og Havtrollet.
Kilde: Mona Wiigs private arkiv.
Giver: Mona Wiig, 31.1. 2020.
Havtrollet besto av et gigantisk hode med en stor åpen kjeft, en overdimensjonert nese og øyne høyt oppe i panna som skjelte. Horn av bambuskvister sto rett opp fra hodet. Trollets to hender var også i gigantstørrelse og de var laget i skumgummi med noen forsterkninger av trerammer inne i hendene som igjen var trukket med elastisk stoff. Hode og hender var uavhengig av hverandre og derfor kunne de tre elementene, om ønskelig, strekke seg over hele scenen. Det var kun hode og hendene til Havtrollet som var synlig på havoverflaten under scenene med Havtrollet. Havet besto av store mengder blått silkestoff.
Havtrollet er beskrevet på bakgrunn av foto.
Det måtte fem spillere til for å animere scenen med Havtrollet. Det var en spiller på hver av hendene, en på hodet og to som måtte bevege havet. Selv om trollets kroppsdeler var uavhengig av hverandre, måtte spillerne samhandle og koordinere dem innbyrdes under spillet. Hodet var de mest krevende del på grunn av vekten.
Teaterfigurene, rekvisitter og kostymer til forestillingen ble produsert på verkstedet ved Tandarica Teatret i Bucresti. De hadde tre verksteder; ett for tekstilarbeider, et for tre- og et for metallarbeid. Håndverkerne var meget dyktige og innovative.
Scenografen Ella. G. Conovici laget tegningene til scenografien til Østenfor sol og vestenfor måne. Den ble realisert i verkstedet til Riksteatre som etterhvert skulle overta produksjon av teaterfigurer til senere produksjoner. Verksmester Ole Vestby var en helt uunnværlig fagperson for alt som ble produsert på Riksteatrets verksted og ikke minst for Dukketeatret.
Til tross for rosende omtaler i mange aviser var det også de som pekte på svakheter ved produksjonen. Romsdals folkeblad skriver: "Østenfor sol og vestenfor måne led etter vår mening den skjebnen at handlingen ikke kom godt nok fram. - Hva var utgangspunktet? Vi satt igjen med inntrykket av at det startet litt ubevisst og siden befant man seg midt oppi den unge jentas kamp for å befri den unge gutten som var forhekset. At det ikke brøt ut noen spesiell jubel fra barna i salen da gutten ble befridd for hekseriet tør kanskje være et bevis på at mange følte det slik?" (Jan-P, 7.10. 1976).
Elisabeta Georgeta Conovici (person) | – Designer, Scenograf |
Riksteatret (organisasjon) | – Opphavsperson |
Teatrul Tandarica (organisasjon) | – Opphavsperson |
Østenfor sol og vestenfor måne (produksjon) | – Forvandlingsfigur |