Kråka
Inngår i produksjon "Østenfor sol og vestenfor måne" (1976), Riksteatret.
Kråka var en av karakterene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne. Claude Morrand (fransk) gjorde en fri bearbeidelse av det norske folkeeventyret med samme tittel. Oversettelsen fra fransk til norsk ble gjort av Svein Selvig. Scenograf og designer var Elisabeta G. Conovici og regissør var Margareta Niculescu. Østenfor sol og vestenfor måne hadde premiere 4. oktober 1976 i Kristiansund.
Denne produksjonen var en milepel i Riksteatrets historie. Den markerte åpningen av en egen scene for et reisende figurteater som dengang ble kalt Riksteatrets dukketeater.
Østenfor sol og vestenfor måne var et samarbeid mellom Riksteatret og Tandarica Teatret.
Informasjon
(Objekt ID 95228)| Objekttype | Teaterfigur |
| Produksjonsdato | 4. okt. 1976 |
| Kategori | Stangfigur |
| Emneord | Eventyrfigur |
| Størrelse | Ca.100 cm. |
| Lisens | Riksteatret. Copyright. |
Teaterfigur
Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.
På den første turneen i 1976 ble Kråka spilt av den rumenske skue-/ figurspiller Constantin C. Popovici. På den andreturneen ble den spilt av Geo von Krogh og på den tredje av Stein Grønli.
Teater Tandarica inviterte produksjonen på gjestespill i desember 1977 (8.-18.). Det ble spilt fire forestillinger i Bucuresti, tre i Brasov og tre i Sibiu.NRK-barne TV gjorde opptak av denne produksjonen.
Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne.De som er registrert i databasen er: Den lille jenta, Bjørnen, Slettetrollene og Havtrollet.
Kilder: Riksteatret. Programmet til produksjonen. Mona Wiigs private arkiv.
Giver: Riksteatret. Mona Wiig.
Transportert 18. 11. 2019.
Hode til Kråka ble skåret ut i tre. Den hadde et langt nebb som kunne åpnes og lukkes. Øynene var to store kuler plassert på hver side av nebbet. En liten knute var festet i en spiral på toppen av hodet. Knuten beveget seg lett.
En lang rundstokk/førerstang var festet til Kråkas hode med en forlengelse på godt og vel 100 cm. Rundt denne stangen var Kråkas kropp formet med en bulende mage som var laget av sort silkestoff og pyntet med lange sorte frynser. Kråka hadde to lange vinger med frynser ytterst på hver ving. De var av hvitt stoff og beveget seg lett. På vingene var det dekorert mønster med sorte bånd.
Kråkas konstruksjon var en stangfigur. Førerstangen fra hodet var forlenget med over 100 cm. Vingene var store og hadde et vidt spenn. I hver av ytterpunktene på vingene var det festet en pianotråd/stang slik at figurspilleren kunne spille med dem. Nebbet til Kråka var langt og det kunne åpnes og lukkes ved hjelp av en spiral som var festet inne i nebbet. En nylontråd var festet under nebbet og trukket gjennom kroppen slik at figurspilleren kunne dra i nylontråden. Den store magen kunne bevege seg fram og tilbake og sammen med de store vingene hadde Kråka mange bevegelsesmuligheter og uttrykk. Den var tung å spille med og krevde en figurspiller med styrke i armer og rygg.
I Riksteatrets programmet skriver regissør Margareta Niculescu: "Men den virkelige dialogen finner sted i den mørklagte salen, under følelsesmessige spenninger, der barnet og marionetten gjennomlever sine historier - både morsomme og triste - med et engasjement som ikke er til å gjenskape. Vi vet at for barnet eksisterer det ikke noe skille mellom fiksjon og virkelighet. For barnet er det som hender på scenen like sant som virkeligheten selv." (Programredaksjon Jan Føyner).
| Elisabeta Georgeta Conovici (person) | – Designer, Scenograf |
| Riksteatret (organisasjon) | – Opphavsperson |
| Teatrul Tandarica (organisasjon) | – Opphavsperson |
| Østenfor sol og vestenfor måne (produksjon) | – Stangfigur |