Den lille jenta

Produksjonen Østenfor sol og vestenfor måne handlet om den lille eventyrjentan som begir seg til verden ende for å befri den forheksede gutten fra Havtrollet som har forvandlet ham til en bjørn. På veien blir hun hjulpet av mange gode venner som bjerka og kråka, sønnavinden og de 33 fiskerne og de 33 tømmerhuggerne og mange fler. Under den siste og meste faretruende strekningen får hun hjelp av hvalen. Han bringer henne til klippen hvor sola og månen samtidig skinner på Polarstjernen. Der finner hun bjørnen helt utmattet og stivfrossen. Den Lille jenta bringer varme til vennen sin og befrir ham fra Havtrollets forbannelse. 

På den første turneen høsten 1976 ble Den lille jenta spilt av den rumenske skue-/figurspiller Brindusa Silvestru. På den andre turneen ble teaterfiguren spilt av Christine Stoesen og på den tredje og siste turneen ble hun spilt av ble  Marianne Edvardsen. 

Teater Tandarica inviterte produksjonen på gjestespill i Romania i desember 1977 (8.-18.). Det ble spilt fire forestillinger i Bucuresti, tre i Brasov og tre i Sibiu. NRK-barne TV gjorde opptak av denne produksjonen. 

Vi viser til de andre teaterfigurene i produksjonen som er registrert i databasen. Disse er: Bjørnen, Kråka, Slettetrollene og Havtrollet.

Kilde: Riksteatret. Program fra produksjonen. Anmeldelse i VG.  

Mona Wiigs private arkiv.

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 21.11. 2019.

Hode til Den lille Jenta var skåret ut i tre og ansiktet var rundt i formen. Pupillene var runde sorte halvkuler med svark markering av formen på øynene. Hun hadde en liten nese og en buet (oppover) munn. Hodet var dekket av tekstil som var lagt i folder. Hun hadde spiraler til hår som sto ut fra hodet og som beveget seg lett. Disse var trukket med bånd og sprayet med gullfarge. I spiralene var det festet roser.

Hodet var festet på en rundstokk som var tredd igjennom et skulderparti i tre. Det var et hull midt i rundstokken. Armene var festet til skulderpartiet. De var trukket med tynn skumgummi og dekket med hundfarget elastisk stoff. Til hver av hendene i tre var det festet førerstenger i pianotråd for å kunne spille med dem. Førerstengene hadde trehåndtrak for å ha bedre kontoll på spillet. Drakten til Den lille jenta besto av en lett strikket poncho/vest i hvitt og grønt og et grønt silkeskjørt.  

Det var verkstedene på Tandaarica Teater (Bururesti) som laget alle teaterfigurene til denne produksjonen under ledelse av scenografen.  

Den lille jenta var en klassisk stangfigur med en stang festet i hver av figurens hender. Hodet var festet på en rundstokk som figurspilleren holdt i for å kunne spille med den. Dette spillegrepet gav figurspilleren mulighet til å gjøre store og sammenhengende bevegelser med, men også presise og uttrykksfulle  bevegelser med armene. 

Valget av materialer var også viktige for figurens uttrykk som for eksempel spiralene til hår som alltid var i bevegelse, de lette tekstilene som beveget seg sammen med figurens øvrige bevegelser. Figuren kunne uttrykke både fasthet og følsomhet. 

I Riksteatrets programmet skriver regissør Margareta Niculescu: "Men den virkelige dialogen finner sted i den mørklagte salen, under følelsesmessige spenninger, der barnet og marionetten gjennomlever sine historier-både morsomme og triste-med et engasjement som ikke er til å gjenskape. Vi vet at for barnet eksisterer det ikke noe skille mellom fiksjon og virkelighet. For barnet er det som hender på scenen like sant som virkeligheten selv." (Programreaksjon Jan Føyner).

I anmeldelsen skriver VG følgende: "Eventyrlig eventyr. Tenk på de tyve mest positive adjektivene du kjenner. Rams dem opp i rask rekkefølge - og du har beskrevet Riksteatrets nyetablerte dukketeaters åpningsforestilling "Østenfor sol og vestenfor måne" som i går hadde premiere i Kristiansund. Landets barn - og voksne - gled dere, for her har dere en gjennomarbeidet kvalitetsforestilling. Den skulle kunne beta voksne så vel som barn gjennom sitt handlingsmettede innhold, sin poesi, skjønnhet og vidd." (Torstein Hoff, 5.10. 1976).