Pus

I denne produksjonen var det Vofse og Pus som var karakterene. De var lei av alt bråket og maset i byen og ville finne et fredelig sted hvor de kunne leke å ha det morro. De gikk ut i skogen og fant et hus som de flyttet inn i. Men Vofse ville helst sove og Pus ville vaske. Dette førte til uoverensstemmelser, men husfreden ble gjenopprettet. De bestemte seg for å bake en kake hvor de brukte høyst uvanlige ingredienser. Moralen er at alle kan være venner, selv en hund og en katt. 

Hunden og Katten var en oppsøkende produksjon for barn fra 4 til 9 år.

På senvinteren 1975 var produksjonen på 3 ukers turne med Riksteatret på Vest- og Sørlandet som inkluderete forestillinger på Den Nationale Scene i Bergen i 14 dager.     

Ragnhild Wang overtok rollen som Pus etter Mona Wiig. Det er hun som er avbildet på fotoet. 

Vofs er den andre teaterfigurene i oppsetningen Hunden og Katten som er registrert i databasen. Vi viser også til denne.  

Kilder: Mona Wiigs private arkiv. Program fra produksjonen. Omtale i Bergens Tidende. 

Giver: Mona Wiig.

Transportert 18.11. 2019.

Hode til Katten ble skåret ut i isopor og forsterket med bomullsgas og trelim. Ansiktet ble deretter trukket med elastisk tekstil og malt. Øynene var sorte halvkuler på hvit bakgrunn av filt. Katten hadde remser av garn som var heklet   og 'dandert' øverst i pannen med midtskill og samlet på hver side av hodet. Teaterfiguren hadde en liten oppstopper nese og 'værhår' av filt som var limt på kinnene. 

Kroppen ble bygget som en hanskefigur, med underdrakt tilpasset spillerens hånd. Den var konstruert for å føre / spille hodet med to fingre (peke- og langfinger). 'Pelsen' var av rettstrikket orange mohærgarn. Katten hadde to poter til å gripe med og en lang hale til å logre med. 

Katten var konstruert som en klassisk hanskefigur med to fingre (peke- og langfinger) til å holde  / spille med hodet. Rent teknisk var det en hylse festet i hode til Katten med forlengelse til hals. Kroppen /drakten ble også festet til halsen. En underdrakt var tilpasset spillerens hånd og overdrakten var strikket.  Den høyre poten (sett fra tilskuernes plass) ble spilt med ring- og lillefinger og den venstre med tommelfinger. Den lange halen til Katten var stivet opp med ståltråd og den hadde et solid feste i kattekroppen. Halen ble beveget ved hjelp av pianotråd med en liten rundstokk til å holde i for figurspilleren. 

Bergens Tidende skriver følgende: "Dukketeater på DNS og stor begeistreing. - Bra var Lises og Jespers kommentarer etter at de hadde vært og sett Oslo Nyes Dukketeater på Den Nationale Scene i går ettermiddag, og det var en oppfatning som tydeligvis ble delt av andre i salen. Dukketeatret er på gjestespill med "Hunden og Katten", dramatisert etter et eventyr av tsjekkeren J. Capek." (ACS, 8.3. 1975). 

En annen Bergens avis (ukjent hvilken) skriver følgende: "Vi liker tegneserier, tegnefilmer og dukketeater. Og dukketeater liker vi aller best! Det eneste triste denne gangen er at Storscenen på DNS er litt for stor. Derfor: Et fast dukketeater-lokale i Bergen! (Sitatet er undertegnet Skand).