Ulven

I Kosekroken ble det ble produsert fem episoder hver på 20 minutter. I det første programmet Fingerleker, spilte programlederne med hender og fingre. I en annen episode Dukketeater på loftet, fjernet de dukketeater-scenen og spilte bak klær, kister og andre gjenstander i loftsrommet.

Bjørg og Arne Mykle var lærere i barneskolen. De hadde lært dukkespill og dukkelaging av Arnes far Agnar og stemoren Jane Mykle. Den unge generasjonen Mykle skulle etterhvert overta både dukker og produksjoner etter de eldre og føre tradisjonen videre.  

Kilder: Helgesen, Anne: Utstillingstekster til "Alle tiders barndomshelter". Slottsfjellsmuseet/Figurfestspillene 19.-28. januar 2024.

Helgesen, Anne M.: Animasjonen-Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskap, UiO (2003:139). 

Giver: Mykles etterfølger(e)/utlånt av Asker Museum.

Transportert: 06.02.2024.

Hanskedukkene, som ble produser av Jane Mykle, var stort sett  bygget over  samme lest. Den tekniske fremgangsmåten er utførlig beskrevet i boken som hun skrev sammen med sin mann Agnar Mykle. Den har tittelen   Dukketeater! og ble utgitt i 1954 på Gyldendal Norsk Forlag.

Ulven har en stor kjeft med en lang rød tunge. Uttrykket til denne dukken ligger i munnpartiet og derfor er den en tidlig form for muppets. Det begrepet eksisterte neppe på 60-tallet. 

Ørene er store og det er også snuten og øynene. De har tunge øyenlokk. Forlabbene til ulven er festet foran på 'drakten', de henger rett ned. Kroppen er formet på samme måte som flere av de andre figurene i eventyret, mer eller mindre som en sekk som også skjuler underarmen til spilleren. Det ser ut som om det er brukt et velur-stoff til ulvens ytterdrakt, mens underdrakten som regel er laget av et mykt bomullsstoff. Fargen på ulven er stort sett beige. Ulven har også hale som er satt sammen av biter av tøy.

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto og kjennskap til Mykles hanskedukke-tradisjon. 

Håndstillingen for dukkespilleren er annerledes for ulven enn for de andre  hanskedukkene. Spilleren må bruker sin tommel til underkjeve og de andre fingrene til overkjeve. Det lages en underdrakt for denne håndstillingen og på denne formes karakteren. Ofte brukes skumgummi som er lett å forme og lett i vekt. Sammen med fingergrepet må dukkespilleren også spille med håndleddet for å få størst mulig uttrykk og bevegelse i dukken.

Det finnes flere foto av ulven, men det er særlig interessant og morsomt å se hvordan ulven er utkledd som bestemor. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto og kjennskap og kunnskap om Mykles hanskedukke-tradisjonen. 

Agnar og Jane Mykle oppholdt seg i Paris året 1947-48 hvor de studerte dukketeater hos den anerkjente Marcel Temporal. Han var en fornyer av den folkelige franske dukketeatertradisjonen som blant annet var (og er) representert med faste typer og et temperamentsfullt spill med hanskedukker- også kalt Guignol tradisjonen.   

Den unge generasjonen Bjørg og Arne Mykle begynt å spille forestillinger på Form og Florautstillingene i Frognerparken og på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Forestillingen Rødhette og ulven alternerte med Hans og Grete.