Ulven

I Kosekroken ble det ble produsert fem episoder hver på 20 minutter. I det første programmet Fingerleker, spilte programlederne med hender og fingre. I en annen episode Dukketeater på loftet, fjernet de dukketeater-scenen og spilte bak klær, kister og andre gjenstander i loftsrommet.

Bjørg og Arne Mykle var lærere i barneskolen. De hadde lært dukkespill og dukkelaging av Arnes far Agnar og stemoren Jane Mykle. Den unge generasjonen Mykle skulle etterhvert overta både dukker og produksjoner etter de eldre og føre tradisjonen videre.  

Kilder: Helgesen, Anne: Utstillingstekster til "Alle tiders barndomshelter". Slottsfjellsmuseet/Figurfestspillene 19.-28. januar 2024.

Helgesen, Anne M.: Animasjonen-Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskap, UiO (2003:139). 

Giver: Mykles etterfølger(e)/utlånt av Asker Museum.

Transportert: 06.02.2024.

Ulven må betegnes som håndfigur, men er også en variant av puppet kategorien. De fleste figurene som ble produsert av Jane Mykle var stort sett  bygget over samme lest. De var hansakefigurer. Den tekniske fremgangsmåten har blitt utførlig beskrevet i boken som hun skrev sammen med sin mann Agnar Mykle. Den har tittelen Dukketeater! og ble utgitt i 1954 på Gyldendal Norsk Forlag.

Ulven hadde en stor kjeft med en lang rød tunge. Uttrykket til denne dukken var  i munnpartiet og derfor var den også en tidlig form for muppet. Det begrepet eksisterte neppe på 60-tallet. 

Ørene var store og det var også snuten og øynene med tunge øyenlokk. .  Forlabbene til ulven var festet foran på 'drakten', de hang rett ned. Kroppen var formet på samme måte som flere av de andre figurene i eventyret, mer eller mindre som en sekk som også skjuler underarmen til spilleren. Det ser ut som om det er brukt et velur-stoff til ulvens ytterdrakt, mens underdrakten som regel ble laget av et mykt bomullsstoff. Fargen på Ulven var beige. Ulven hadde også hale som var satt sammen av tøybiter. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto og kjennskap til Mykles hanskedukke-tradisjon. 

Håndstillingen til figurspilleren var annerledes for ulven enn for de andre  figurene. Spilleren må bruke tommelen til underkjeve og de andre fingrene til overkjeve. En undersdrakt former denne håndstillingen og derigjennom karakteren. Ofte brukes skumgummi som er lett å forme og lett i vekt. Sammen med fingergrepet må figurspilleren også spille med håndleddet for å få størst mulig uttrykk og bevegelse i karakteren.

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto og kjennskap og kunnskap om Mykles hanskedukke-tradisjonen. 

Agnar og Jane Mykle oppholdt seg i Paris året 1947-48 hvor de studerte dukketeater hos den anerkjente Marcel Temporal. Han var en fornyer av den folkelige franske dukketeatertradisjonen som blant annet var (og er) representert med faste typer og et temperamentsfullt spill med hanskedukker- også kalt Guignol tradisjonen.   

Den unge generasjonen Bjørg og Arne Mykle begynt å spille forestillinger på Form og Florautstillingene i Frognerparken og på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Forestillingen Rødhette og ulven alternerte med Hans og Grete.