Rødhette

I Kosekroken ble det ble produsert fem episoder hver på 20 minutter. I det første programmet Fingerleker, spilte programlederne med hender og fingre. I en annen episode Dukketeater på loftet, fjernet de dukketeater-scenen og spilte bak klær, kister og andre gjenstander i loftsrommet.

Bjørg og Arne Mykle var lærere i barneskolen. De hadde lært dukkespill og dukkelaging av Arnes far Agnar og stemoren Jane Mykle. Den unge generasjonen Mykle skulle etterhvert arve/overta/fortolke både dukker og produksjoner etter de eldre. 

Kilder: Helgesen, Anne: Utstillingstekster til "Alle tiders barndomshelter". Slottsfjellsmuseet/Figurfestspillene 19.-28. januar 2024.

Helgesen, Anne M.: Animasjonen-Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk Figurteaterhistorie. Dr. Art.-avhandling i teatervitenskap, UiO (2003:139). 

Giver: Mykles etterfølger(e)/utlånt av Asker Museum.

Transportert: 06.02. 2024.

Hanskedukkene som ble produsert av Jane Mykle, var stort sett bygget på  samme lest. Den tekniske fremgangsmåten er utførlig presentert i boken som hun skrev sammen med sin mann Agnar Mykle. Den hadde tittelen  Dukketeater! og ble utgitt i 1954 på Gyldendal Norsk Forlag.

Prinsippene er; hodene formes i leire eller plastilin. På hodeformen gjøres en støpning hvor avispapir eller bommulsgas brukes som materiale sammen med lim. Den tørkede støpningen av hode (pluss hals) deles i to, formmassen fjernes og hodet limes sammen igjen. Det kan sparkles om det er ugjevnheter, så grunnes og males hodet og gis karakter. Figuren må ha en underdrakt som er formet etter spillerens hånd og hvor alle fingrene har sin funksjon (hodet på pekefinger, tommel er figurens venstre 'hånd' (når figuren er på spillerens høyre hånd) og de andre tre fingrene blir da dukkens høyre 'hånd'). Hode og underdrakt festes sammen ved halsen.

Overdrakten gir figuren karakter og festes til halsen. Rødhette har på seg en kyse/lue, en stripete bluse og et brunt skjørt, det kan også være en bukse. Ansiktstrekkene er troskyldige. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto.

Selve konstruksjonen/produksjonen av figuren er beskrevet ovenfor. For å kunne beherske, eller snarere spille (animere på fagsåket), må figuren sitte godt på spillerens hånd. Den må ikke være tung av vekt og materialene den er laget av må være myke og gi etter for håndens bevegelser. En tung figur, laget av stive materialer, er vanskelig å spille med, den blir stiv i uttrykket og spilleren blir fort trett i armen. Spill med hanskefigurer betyr små bevegelser, det er snakk om cm når dukkens hender beveger seg - det er virkelig et teater i miniatyr. Spill med hanskefigurer kan være frydefullt når spilleren behersker sitt medium.

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto.

Agnar og Jane Mykle oppholdt seg i Paris året 1947-48 hvor de studerte dukketeater hos den anerkjente franskmannen Marcel Temporal. Han var en fornyer av den folkelige franske dukketeatertradisjonen som blant annet var (og er) representert med faste typer og et temperamentsfullt spill,  hovedsakelig med hanskedukker - også kalt Guignol tradisjonen.   

Den unge generasjonen Bjørg og Arne Mykle begynt å spille forestillinger på Form og Florautstillingene i Frognerparken og på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Produksjonen Rødhette og ulven alternerte med Hans og Grete.