Titten Tei

Marionetten Titten Teis karakter var en guttefigur med et åpent og freidig ansikt og en gutteaktig stemme og kropp. Han ble spilt av Birgit Strøm som var ansvarlig for både spillet og den karakteristiske guttestemmen til Titten Tei. Han var en veslevoksen gutt på seks-syv år som stilte kloke spørsmål og gav kloke svar.

Duoen Strøm og Kirkvaag var meget populær og de skulle også opptre utenfor TV-ruta. I 1979 fikk Titten Tei prøve seg alene som konferansier i to reportasjeprogrammer fra en figurteaterfestival i Tromsø. I 1985 var Titten Tei på reportasjeprogrammer i Asia med Simon Flem Devold fra henholdsvis Nepal, Sri Lanka og Bangladesh. Samarbeidet med Kirkvaag og Titten Tei skulle vare fram til midten av 1990-tallet, med programmer som f.eks. Tur-retur Titten Tei hvor de fløy ut i verdensrommet i et romskip. Titten Tei ble en svært populær TV-figur sammen med sine velrutinerte samtalepartnere. 

Kilder: Anne M. Helgesen: Animasjonen-Figurteatrets velsignelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, institutt for musikk og teater, Det historisk-filosofiske Fakultet, UiO (2003:

Anne Helgesen: Høyt og lavt i norsk teater. Karel Hlavaty og hans dukketeaterkunst, utgitt i forbindelse med Oslo Museum: Teatermuseets utstilling (2022:48,50, 53, 54 og 55).

Helgesen, Anne: Utstillingstekster til "Alle tiders barndomshelter". Slottsfjellsmuseet/Figurfestspillene 19.-28. januar 2024.

Mona Wiig: Opp som en drage? Utviklingen fra dukketeater til teater med skuespillere og dukker i Tsjekkia. og hvordan elementer fra denne kan integreres i en norsk figurteaterutdanning. Ph.d., Det humanistiske fakultet, UiO (2017:45, 46).

Giver: Utlånt av NRK Super. 

Transportert: 25.01.2024.

Marionetten Titten Tei ble skåret ut i tre. Det trengs et solid materiale for å kunne lage en marionett hva gjelder konstruksjoner fordi den skal tåle vekt- og spillbelastning (leddene skal holde og fungere under spill). En viss vekt er også viktig for stabiliteten til marionetten. 

Den solide tsjekkiske tradisjonen er tydelig å se hos Titten Tei. Det er vanlig å bruke skinn for å binde sammen leddene til marionetter og Titten Tei har mange ledd. Til å binde sammen leddene brukes det også tynn ståltråd og gjerne en kombinasjon av lær og ståltråd. Konstruksjon til marionetter kan være høyst forskjellige, noen har færre ledd, andre kan ha flere. Da trengs også flere spilletråder.

Det er viktig ikke å la seg 'skremme' fra å lage en marionett, start enkelt og ta nye steg etterhvert som du lærer og erfarer. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av kunnskap og erfaring som scenograf og figurmaker.  

Titten Tei ble konstruert etter klassiske og velkjente prinsipper i Tsjekkia. Hlavaty, som designet og realiserte marionetten, var en meget dyktig og anerkjent teknolog i sitt hjemland. Tresorten som vanligvis blir brukt til marionetter er lind, den har en lett egenvekt og er forholdsvis lett å skjære i.  

Det ser ut som om denne marionetten har tre i alle kroppdeler. Hvorvidt noen større trestykker i kroppen er hult ut er uvisst. Marionettene skal ikke være for lette, de må ha en viss tyngde i hofte og bein for å kunne oppnå en viss stabilitet under spill.

Leddene bestemmer hvilke bevegelser marionetten skal ha og Titten Tei hadde mange ledd eller artikulasjoner som det også heter. Øverst i nakken er det et ledd, og i halsen et annet. I magen/midjen er det ledd og i lårfesten, knær og ankler.  Knærne har det som kalles kuleledd og de er spesielt stabile. Armen har ledd ved skuldrene, albuen og håndleddene.

På rett sted, i tilknytning til alle leddene, var det festet små kramper av metalltråd hvor spilletrådene ble festet. Trådene ble så bundet på et fører-/spillekors. Noen spillekors er så enkle som to trestykker i kryss, andre er kompliserte. Titten Tei hadde et meget utarbeidet kors. Denne tradisjonen tok Hlavaty med seg fra Tsjekkia til Norge. Dessto lengre tråder en marionette har, dessto mer ustabil er den. Det må være et samspill mellom festepunktene for trådene til en marionett, i tillegg til prinsippet om vektfordeling. Her bør ikke tilfeldighetene råde, men kunnskap og erfaring. Bindingen av trådene er viktig for at marionetten skal kunne utføre de ønskelige bevegelserne og uttrykk, jf. marionettens konstruksjon. 

Det som karakteriserer marionetten fra andre teaterfigurer er at den spilles/animeres ved hjelp av tråder. Marionett-spilleren holder ikke i den fysiske figuren, men i et kors eller lignende og spiller med marionetten ved hjelp av et finurlig sett av tråder og samspill dem imellom.  

Karel Hlavaty (1919-1988) var født i Praha og ble utdannet billedhugger. Han arbeidet som scenograf, regissør og pedagog. Han var sjefscenograf ved Dukketeatret Radost (som betyr glede) i Brno og sjefscenograf for Skupas Marionetteater i Praha. Han var med på å bygge opp det profesjonelle dukketeatret i Tsjekkia hvor han også var professor (DAMU/Akademi for scenekunst, Avdeling for Dukketeater/i dag Alternativt teater og dukketeater).

Hlavaty kom til Norge etter invasjonen i 1968 og arbeidet som scenograf og regissør ved Det Norske Teatret, Oslo Nye Teaters Dukketeater og ved flere regionteatre. Han var særlig knyttet til Hordaland Teater hvor han samarbeidet med Anne Gullestad.

Halvatys pedagogiske virke ved tidligere Statens lærerskole i forming i Oslo (OsloMet) har hatt stor betydning for utbredelsen og forståelsen av figurteater i Norge, både innen det pedagogtiske og kunstneriske feltet.  

Hlavaty er også kjent for sitt arbeid med "Sort" teater som er basert på en optisk illusjon hvor det menneskelige øyet ikke kan skille sorte objekter fra en sort bakgrunn. Bakgrunn og spillere er dekket og kledd i sort, og spillet foregår innenfor en avgrenset lysbro (UV-lys) med fluoriserende objekter og dukker.