Valerie Solanas

"Romanen er et rått, eksplosivt og ømt portrett av Valerie Solanas som var en ekstrem feminist, prostituert og forsker, kjent for sitt radikale manifest S.C.U.M. Dessuten er hun også kjent for sitt mislykkede drapsforsøk på Andy Warhol." 

Gjennom iscenesettelse av Solanas dødsleie, hvor hun hjemsøkes av personer og hendelser fra sitt liv, utspiller det seg en absurd kabaret. Valerie Solanas representerer en teaterfigur i menneskestørrelse som ble spilt/animert av skue-/figurspiller Yngvild Aspeli. Perkusjonist Ane Marthe Sørlien Holen  medvirket 'live' i produksjonen.  

Skue-/figurspiller var: Yngvild Aspeli

Kilder: Figurteatret i Nordland  (FiN): www.figurteater.no/produksjoner. Preben Faye-Schøll: "Kunsten å skape alternative historier", Ånd i hanske, 2/2017.

Kilder: Figurteatret i Nordland, 26.01. 2023.

Valerie Solanas var en teaterfigur på størrelse med et menneske. Hun var også utformet i en realistisk stil, også kalt superrealistisk. Hun hadde ytre menneskelige former og proposjoner, og så langt det var mulig, en menneskelige kropp med ledd og lemmer. Hun kunne også bevege øyne og munn. Disse superrealistiske teaterfigurene er krevende å produsere, her vil vi ikke gå inn på hvordan kroppen og lemmenes indre konstruksjoner ble laget. Det er flere måter å gjøre det på.

Dette objektet viser ulike figurer og visuelle uttrykk fra samme produksjon. Ønsker du å vite mer, kan du ta direkte kontakte Plexsus Polaire.

Vurderingen er gjort på bakgrunn av det foto.

Teatgerfiguren Valerie Solanas hadde kropp, lemmer og ledde som i stor grad skulle tilstrebe menneskelig bevegelser og kroppsuttrykk.

Animasjon eller levendegjøring av denne teaterfiguren vil, foruten konstruksjonen, i stor grad avhenge av samspill og interaksjone mellom figuren og den levende figur-/skuespiller. Dette 'åpne' samspillet har både utvidet og fornyet figurteatret så vel som spillet med teaterfigurer og skuespillerkunsten. En ny estetikken har bidrattt til bryte ned et kunstig skille mellom figurteater og annen scenekunst. 

Vurdering er gjort på bakgrunn av foto. 

Yngvild Aspeli sier i et intervju at det er viktig for henne at figurene er bygget slik at de kan ha anatomisk korrekte bevegelser. Det er også viktig at figuren ikke er for tung og er tilpasset slik at det er lett for figurføreren å manipulere den. "Jeg er svært opptatt av hvordan figuren føres; presisjon i alle bevegelser og bevisst bruk av rytme. Jeg jobber med utgangspunkt i en intuitiv manipulasjon, hvor det er skuespillerens spill som er ledende faktor, men som siden utvikles til en presis koreografi av figurens bevegelser." 

Intervju med Yngvild Aspeli  i Ånd i hanske, 2/2017.

Yngvild Aspeli, kunstnerisk leder for Plexus Polaire, er "et av Norges heteste navn innen figurteater. De sto bak Opera Opaque og den prisvinnende forestillingen (og sic) Aske, produsert av Figurteatret i 2014. Aske ble nominert til Heddapris for beste audiovisuelle design i 2015 og turnerer nå verden over. The New York Times omtalet  som en "nivåhever" innen figurteatret." (FiN).

"Festivalens vinnerforestilling, den alle sprang for å se, var Chambre Noire."

Periskop.no (Norsk):

"A theatrical stroke of genius" - "A complete and unavoidable work."

toutelaculture.com (Fransk)" (FiN).

Produksjonen ble støttet av:

Kulturrådet, DRAC Bourgogne Franche Comté, Fond for lyd og bilde, FFUK,  Stiftelsen Fritt Ord, Conseil Départemental l'Yonne, Théâtre de fil de l'eau, Ville de Pantin, Le Projet développement des arts vivants en massif centra, Nordland fylkeskommune, ved Figurteatret i Nordland, Théâtre d'Auxerre, Studio Théâtre de Stains og La Nef-Manufacture d'utopies.