Trollet (1970)

I mangel av korrekt navn på denne figuren har vi kalt den for Trollet. 

Askeladden var Dukketeaterverkstedet første produksjon hvor Ellen (Stoesen) Horn og Arne Mykle spilte alle teaterfigurene.

Vi viser til de andre teaterfigurene som er registrert under denne produksjonen. Disse er Prinsessen og Askeladden.

I programmet står det at: "Arne Mykle og Ellen Stoesen, som spiller dukkene, har en egen evne til å skape fortrolig dialog med sitt unge publikum. Stemmene gir en følelse av nærhet og leker fram spontane reaksjoner. Et eventyr i seg selv er Jan Mykles dukker og Tellef Kviftes musikk. (...)

Våre folkeeventyr er en rik kilde. Arne Mykle har øst av den, og Dukketeaterverkstedet har skap en frodig forestilling rundt Askeladden med brødrene Per og Pål, med Kongen og Prinsessen, med Trollet og den gamle kjerringa som har stått med nesen i trestubben i over hundre år. Dessuten har Askeladden i Arne Mykles utgave fått en liten ivrig medhjelper i hunden Gulltann, som også tjener som muntrasjonsråd, svindende og svansende over scenen."

Kilder: Riksteatrets arkiv. Program for produksjonen. 

Helgesen, Anne M.( 2003): Animasjonen - Figurteatrets velsigfnelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo.  

Stiftelsen Modums Blaafarveverket (2006): Dukketeater underveis. Familien Mykle og Norsk Dukketeater. Boken er tykket i anledning av utstilling på Blaafarveværket i 2006. 

Giver: Riksteatret.

Transportert 21.4. 2021. 

Hodet ble formet i plastellina og støpt direkte på formen med avispapir og lim.  Det ble brukt tekstiler av bomull både til underdrakt og overdrakt. Hånden blir varm og svett under spill og derfor er valg av riktige materialer viktig. Det kraftige håret var av ullgarn. Av fotoet kan det se ut som om jakkeermet til Trollet var strikket. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto.

De fleste teaterfigurene til familien Mykle ble skapt og laget av Jane Mykle. De hadde en klassisk mal som er nøye beskrevet i boken Dukketeater av Jane og Agnar Mykle (1954).

Hodet til karakterene ble formet i plastellina  og deretter støpt med lag av avispapir (i biter) og lim. Neste stadium var å skjære hodet i to for å fjerne plastellinaen og så lime delene sammen igjen. En liten trakt ble formet etter figurspillerens finger (oftest pekefinger) og festet til figurens hals. En underdrakt av myk bomull ble tilpasset spillerens hånd og festet rundt halsen for å knytte hode og underdrakt/kropp sammen.

En vanlig brukt håndstiling er pekefinger i hode på figuren, tommel blir figurens venstre 'arm' (sett fra tilskuer) og langfinger, ringfinger og lillefinger blir figurens høyre 'arm'. Overdrakten understreker på en enkel måte figurens karakter. Det er viktig at stoffet er lett og at materialene puster for håndens bevegelser og uttrykk. Spill med hanskefigurer er teater i miniatyr. 

Informasjon på bakgrunn av praksis og foto.