Mefisto

På fotoet ser vi Mefisto som ble spilt av Jon Vikhoff. To av de andre figurene på dette fotoet er trolig hertuginnen og hertugen av Parma. Sistnevnte ble spilt av Kjell Wernøe. 

Ifølge Anders Heger (Dukketeater underveis 2006:22) var det fem figurspillere som medvirket i denne produksjonen. (ifølge red. er det visstnok fire, jf. Wang, Ragnhild og Vibeck Helgesen: Den magiske hånd  (200:193, se Doktor Johann Faust).   

Vi viser til de andre hanskefigurene som er registrert under denne produksjonen. Disse er: Doktor Johann Faust og Heksen. 

Kilder: Riksteatrets arkiv.

Helgesen, Anne M.(2003): Animasjonen - Figurteatrets velsigfnelse og forbannelse. Norsk figurteaterhistorie. Dr. Art-avhandling i teatervitenskap, Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo.  

Stiftelsen Modums Blaafarveverket (2006): Dukketeater underveis. Familien Mykle og Norsk Dukketeater. Boken er tykket i anledning av utstilling på Blaafarveværket. 

Giver: Riksteatret.

Transportert 26.4. 2021.

Hode og hals ble formet i plastellina og deretter støpt med biter av avispapir/alt. bomullsgas og lim. De tørkede hodet ble så skåret i to (bak eventuelle ører) for å fjerne massen inne i hodet. Deretter ble de to delene limt sammen igjen. Muligens ble hodet sparklet og deretter malt og karkatertrekkene fremhevet. En liten sylinder tilpasset figurspillerens pekefinger (vanligvis) ble festet i halsen på figuren. 

Til de fleste typer hanskefiguere må det syes en underdrakt av et tynt bomullsstoff tilpasset figurspillerens hånd. Underdrakten ble festet til halsen på figuren. Overdrakten til Mefisto ser ut til å være sydd av sort fløyel og over drakten har han en rød kappe med høy hals. Han har et ubestemmelig hodeplagg på seg. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av flere foto.

Mefisto var en klassis hanskefigur. Jane Mykle, som laget de fleste teaterfigurene for familien Mykle, bygget konstruksjonen over én og samme lest, jf. materialtyper ovenfor. 

Det er flere mulige håndstillinger for en hanskefigur, men den vanligste er at hodet plasseres på pekefinger (det må sitte godt for ikke å falle av). De andre fingrene fordeler seg til figurens høyre- (lillefinger, ringfinger og langfinger) og venstre hånd/arm (tommeltott). Hånden til figurspilleren må ha et sikkert grep om figuren og drakten må hvefrken være for stram eller for løs. Et godt grep om figuren gjør at spilleren bevegelser blir mer presise. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av flere foto. 

Ifølge Anne M. Helgesen fikk forestillingen god respons på premieren."Men utover landet vakte den raseri og avskysreaksjoner, særlig blandt lærere. Helvetesdebatten som teolog Ole Hallesby hadde startet var fremdeles varm. Det å vise djevler i barneforestillinger fantes det hverken tradisjon eller forståelse for i Norge. Reaksjonene var ikke bare fordømmende. Mange likte forestillingen, og mange berømmet det kulturhistoriske arbeidet Mykle gjorde ved å omplante den tyske Fausttradisjonen til Norsk jord. Riksteatersjefen Fritz von der Lippe ga Mykle offisiell støtte både moralsk og kunstnerisk." (2003:158).