Per Spellemann

 Per Spellemann ble spilt av Stein Grønli 

Vi viser til de andre teaterfigurene som som er registrert under denne produksjonen. Disse er: Teskjekjerringa, Tommeliten, tre kråker og Gudbrand i Lia. 

Giver: Riksteatret. Mona Wiigs private arkiv.

Kilder: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert: 22.3. 2021. 

Det er fotoene som er kilden til denne figuren som så mange andre i dette galleriet.

Hodet ble formet i styrofoam eller isopor og forsterket med papir eller bomullsgas og lim. Det ble sannsynligvis malt. Karakteren har tunge øyenlokk med blikk rettet mot fiolinen han spiller. Slik ansiktet ble formet med lang nese og et tungt hakeparti synes det som om denne Per Spellemann var en melankolsk karakter. På et av fotoene ser vi perler som 'renner' fra øynene.

Hodet ble konstruert slik at haken kunne beveges, falle ned.  Under en usedvanlig høy og bred hatt hadde han lagt hår. Per Spellemann var kledd i snippkjole med vest under og bukser som falt i trekkspill nedover leggene. Det kan tyde på at han har hatt spiraler i beina slik at figuren kunne strekkes og bli vesentlig høyere. Materialene i klesdrakten var  høyst sannsynlig bomull og hatten av filt.

Denne figuren ble konstruert for å kunne spille fiolin. Det vil si at fiolinen var  festet til figurens venstreskulder og buen i figurens høyre hånd. I hodet var det en stang som var forlenget til 'spillehåndtak'. Hånden til spilleren var delvis skjult mellom kroppen og snippkjolen til figuren. 

Med den ene håndet holdt figurspilleren hode og kropp, med den andre hånden beveget han trolig buen. Et liten, men interessant teknisk finesse var perlene som kom rant fra øynene til den sørgmodige musikanten. Det kan ha vært bly i beina for å stabilisere figuren, men det er kun en gjetning.

Scenografen Frentio var kjent for mange finurlige detaljer i de teaterfigurene han designet og  produserte. 

Det kan ha vært bly i beina for å stabilisere figuren, men det er kun en gjetning. Det kan ha vært bly i beina for å stabilisere figuren, men det er kun en gjetning. 

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto. 

Teskjekjerringa på Camping (1986) og Teskjekjerringa på nye eventyr (1985) ble dramatisert av Gudrun Waadeland, basert på Alf Prøysens fortellinger. Produksjonene hadde andre scenografer, men i alle de versjonene  ble den lille Teskjekjerringa brukt som var designet av Sever Frentiu. Sannsynligvis ble den produsert på Tandarica Teater hvor de hadde flere verksteder for arbeider i tre, metall og søm. 

Teskjekjerringa på camping fikk en ny versjon i 1989 i Asbjørn Toms dramatisering. Dette var et samarbeid med Riksteatret og Det Norske Teater. Produksjonen ble også sendt på turne i 1990.

Skuespiller Linda Tørklep spilte Teskjekjerringa i alle de omtalte produksjonene.