Fru Elvsted, Thea Elvsted

Utdrag fra anmeldelse i Ånd i hanske: "Han (Barthold Halle, red. tilføyelse) lar for eksempel stykkets personer i form av stangdukker ferdes helt åpent i en plysjaktig, småborgerlig stue sammen med sine dukkespillere. Det finnes ingen synlig eller usynlig linje som dukkene kan bruke til gulv, bena deres dingler i løse luften, når de ikke plutselig tar i bruk et møbel å støtte seg til." (...) Dukkene er groteske karikaturer av Ibsens rolletyper. (...) Fru Elvsted er som skapt for tryggheten i sin egen håndveske, i den oppholder hun seg når verden blir for problematisk." Anne M. Helgesen: Hurra (1994:32). 

Fru Elvsted ble spilt av Ragnhild Wang.

Sceneweb viser til de andre figurene fra samme produksjon, som er registrert i databasen. Disse er Hedda Tesman (Gabler), Jørgen Tesman, Eilert Løvborg, assessor Brack og Frk. Juliane Tesman.

KILDER:

Oslo Nye Teater. Programmet til produksjonen. 

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen: Den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene. Pax forlag 2000.

Ånd i hanske, Nr. 3/4, 1994.

Giver: Oslo Nye Teater. Knut Wiulsrød.

Transportert 02.07.2020.

Hodet til fru Elvsted ble formet i styrofoam, sundolitt eller et annet lignende materiale som er lett å skjære i og som har lav egenvekt. Overflaten ble forsterket med bomullsgas og trelim. Ansiktet var hvitt med store øyne (med poser under) og pupiller i glass. Håret var formet etter samme prinsipp som de andre figurene i produksjonen - som 'pølser' i varierende lengder og tykkelser. Ansiktsformen var rund med bollekinn.

Fargen på håret til fru Elvsted var oransje, og overdelen av kjolen og deler av skjørtet hadde samme farge. Kjolen hadde også innslag av grønt. Fru Elvsted var rund og myk i formene og fargene hennes var varme og solfylte. I halsen hadde hun en brosje av dureklase og to andre røde frukter, samt en blondekrage. Blondene pyntet også andre deler av kjolen hennes.

Mer av hennes fargerike kostyme er ikke synlig på fotoet.  

Teaterfiguren fru Elvsted hadde håndtak bak i hodet som styrings- og spiredskap. Hun hadde også ledd i halsen og midjen slik at figuren kunne bevege hoftene, brystpartiet, halsen og hodet. Over skuldrene hadde hun et blondesjal, men under sjalet var det ingen armer. Det lange skjørtet skjulte også at hun ikke hadde ben. Underkroppen, som ikke var synlig, var ganske enkelt en tøyklump som formet skjørtet hun hadde på seg. 

Figurspilleren holdt figuren foran kroppen sin som var skjult for publikum. Denne teaterfiguren går under kategorien bunraku-inspirert figur.  

Utdrag fra anmeldelse, skrevet av Anne Helgesen: 

"Bak disse dukkene lar Barthold Halle dukkespillerne framsi sine replikker med teatralt og dypsindig alvor. Mens dukkenes utseende og bevegelser ofte sier det stikk motsatte. Her blir dobbeltheten i karakterene og beskrivelsen av falskheten i miljøet utnyttet maksimalt. Resultatet er komisk og avslørende."

(Ånd i hanske, Nr. 3/4 1994: 32)

Hedda Gabler var en produksjon for voksne.