Assessor Brack

I programmet til produksjonen står blant annet dette: "Vår dukkemaker, Lisbeth Narud begynte tidlig i prosessen å tegne, og forandre ettersom diskusjonene skred frem. To dager før hun skulle vise de endelige tegningene, ba hun om litt utsettelse, kastet alt hun hadde laget, og kom fram med noe nytt, som var det vi hadde forestilt oss, pluss noe annet, som var hennes eget. Det var en prosess, som innstuderingen som helhet er det. Når dette skrives er vi enda ikke halvveis og vet ikke helt hvor vi havner. Men vi håper på et spennende møte med dere." Dette skrev regissør Barthold Halle. 

Halle skrev også dette i samme artikkel: "I det store og hele må dukkene være ferdige før prøvene begynner. Det betyr at mange viktige valg er tatt tidlig. Dukkene forandrer seg ikke på annen måte enn at tilskuerne ser dem med nye øyne ettersom situasjonene i stykket forandrer seg. Men dukkene har et ytre som er en skildring av deres indre, av deres karakteregenskaper."

Assessor Brack ble spilt av Per Skjølsvik.

Sceneweb viser til de andre figurene som er registrer i databasen. Disse er Hedda Tesman Gabler, Jørgen Tesman, Eilert Løvborg, Fru Elvsted og Frk. Juliane Tesman.

KILDER:

Oslo Nye Teater. Programmet til produksjonen. 

Wang, Ragnhild og Vibeke Helgesen: Den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene. Pax forlag 2000.

Ånd i hanske, Nr. 3/4, 1994.

Giver: Oslo Nye Teater. Knut Wiulsrød.

Transportert 01.07.2020.

Teaterfiguren Assessor Brack kan nærmest sammenlignes med et krypdyr eller et reptil med stort hode og kjeft som kunne åpnes og lukkes. Figuren hadde et ledd i halsen som gav god bevegelighet i hodet. I den store kjeften var det en grønn tunge som var lang og spiss. Trolig var hodet skåret ut i isopor eller et annet lett plastmateriale og forsterket med bomullsgas og trelim. Foruten de lange, smale og skråsittende øynene, hadde figuren en stor og klumpete nese med en liten bart under. 

Den lange slangekroppen smalnet av og ble spiss i enden. Assessoren var kledd i en snippkjole over en brokadevest i gull med og en hvit skjorte under vesten. Det lange halepartiet var sydd av irrgrønn fløyel.

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto og innspill fra figurspiller. 

"Reptilet" Brack hadde håndtak bak i hodet som var figurspillerens styrings- og spilleredskap. Den store kjeften kunne åpnes og lukkes med den samme hånden som holdt i håndtak. 

Det var ledd i halsen og en styringsstav et stykke nede på reptilkroppen. Med denne staven kunne figurspilleren kontrollere kroppens / halens bevegelser. Det kan ha vært spiralelementer i deler av kroppen for å gjøre den ekstra bevegelig.

Vurderingen er gjort på bakgrunn av foto og innspill fra figurspiller.

Anne Helgesen skriver følgende i en artikkel med overskrift Hurra:

"Dette er krevende dukkespillerroller. Ensemblet må strekke seg for å klare dette, og det gjør de - alle sammen. Men det er allikevel grunn til å fremheve Kjersti Germeten som den rene og aristokratiske Hedda og Per Skjølsvik som den sleske og vemmelige assesssor Brack. Samspillet mellom de to når Brack slynger sin ekle slangekropp rundt Hedda, er en nytelse samtidig som man opprøres over det forferdelige i det."

Ånd i hanske, nr. 3/4 -1994:32. 

Ragnhild Wang og Vibeke Helgesen skriver:

"Det ble gjestespill i Bergen og i St. Petersburg på Baltic Festival sommeren 1996, der Oslo Nyes Dukketeater var eneste dukketeaterforestilling blant vanlig sceneteater. (...) Juryen belønnet Lisbeth Narud med pris for beste scenografi, en pris som bare tildeles når konsepet også ellers holdt høyeste mål."

Den magiske hånd - dukkespill og figurteater gjennom tidene. Pax forlag (2000: 312-314).