Rats

Rats (1985) var en teaterproduksjon av TramteatretRats bygget på et manus av Terje Norby og Klaus Hagerup, og handlet om norske rotter, Rattus Novegicus - f.eks. Carl I. Hagen, Kjell Magne Bondevik, Einar Førde, Peter G. Sundt.

Regissør var Klaus Hagerup.


Informasjon

(Objekt ID 9919)
Objekttype Produksjon
Premiere 15. okt. 1985
Produsert av Tramteatret
Publikum Voksne, Ungdom
Språk Norsk
Uttrykksformer Musikal, Kabaret, Satire, Komedie
Spilleperiode 15. okt. 1985  

Krav til spillested

Blending Ja
Les mer

Kilde:

Tramteatrets arkiv. Giver: Liv Aakvik. 17.04.2009

Medvirkende
Navn Rolle
Klaus Hagerup – Manus
Terje Nordby – Manus
Klaus Hagerup – Regi
Anders Rogg – Musikk
Rolf Alme – Scenografi
Else Elisabeth Lund – Kostymedesign
Petter Steen – Lyd
Ulf Bjørklid – Lys
Kine Hellebust – Skuespiller (Ruth)
John Sigurd Kristensen – Skuespiller (Rottmann)
Terje Nordby – Skuespiller (Rotrik)
Liv Aakvik – Skuespiller (Rotthild)
Anders Rogg – Musiker ( Pianost - Piano og synthesizer)
Spilleplan
15. okt. 1985Victoria Teater / Scene West Victoria – Urpremiere
Presseomtale

Astrid Sletbakk, Råtten kabaret, 17.10.1985, Verdens Gang [Oslo]:
"Et blinkskudd for alle som elsker vanvittige ordspill, respektløs harselas og sprakende sprø situasjonskomikk."

Skribent og dato ukjent, Dagbladet [Oslo]:
"Visst trenger vi samfunnssatire, og visst er det flott at Dag Frøland ikke har monopol på å navngi politikere på scenen. Men det er ikke nok å navngi dem og så si promp og bæsj etterpå."

Elisabeth Rygg, Også rotter er ålreite dyr!17.10.1985, Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen) [Oslo]:
"Suverent løses de mest vanvittige ideer, og det er bare å gi seg over. [...] Til tross for undergangsstemning er "Rats" på sin forunderlige måte en positiv og glad teateropplevelse. En viktig liten forestilling der våpnet er overdådig humor."

Roald Helgheim, Ekskrement-teater, 17.10.1985, Klassekampen[Oslo]:
"Kloakkrottene i "Rats" er verdas framtid, for dei har overlevd BOMBA, som smell midt i en overjordisk fredskabaret. [...] Politisk kunst som det er ein sann svir å oppleve i ei pastell-tid [...] Om ikkje absolutt alt går i hundre i den timelange forestillinga tilgjev vi det omgåande."