Sanger av de siste timer

Sanger av de siste timer (1997) var en danseproduksjon av Øyvind Jørgensen Produksjoner. Produksjonen ble urfremført i Vilnius, Litauen, hvor soloen var invitert av Dans og Teater i Norden til å delta i en truné med 5 nordiske soloverk i forbindelse med Nordisk Ministerråds Kulturmanifestasjon i Baltikum 97. Produksjonen har siden vært vist med 5 forestillinger under Menn DanserBlack Box Teater i juni 98, og i Nye Carte Blanche med 10 forestillinger i et sammensatt program med kompaniet i jan./feb. 99.

Koreograf og danser var Øyvind Jørgensen.

Informasjon

(Objekt ID 98283)
Objekttype Produksjon
Premiere mai. 1997
Produsert av Øyvind Jørgensen Produksjoner
I samarbeid med Stiftelsen menn danser, Carte Blanche
Publikum Voksne
Uttrykksformer Dans, Solo
Spilleperiode mai. 1997  —  feb. 1999
Spilletid 20 minutter
Nettsted Øyvind Jørgensen Produksjoner

Krav til spillested

Minste scenebredde 10m
Minste scenedybde 10m
Blending Ja
Opprigg 1440 Minutter
Nedrigg 240 Minutter
Les mer

KILDER:

Danse- og teatersentrum,Teatersentrums Katalog 2000, 16.03.2020

Øyvind Jørgensen Produksjoner, ojprod.com, 22.01.2021, http://www.ojprod.com/prod_96-00/index.html

Medvirkende
Navn Rolle
Øyvind Jørgensen – Koreografi
Franz Schmidt – Kostyme
Øyvind Jørgensen – Lysdesign
Jean Vincent Kerebel – Lysdesign
Torkel Skjærven – Lysdesign
Øyvind Jørgensen – Danser
Øvrige medvirkende

Musikk: Future Sound of London

Spilleplan
jan. 1999 – Forestilling
jun. 1998Lille scene (Vika) – Forestilling
mai. 1997 – Urpremiere
Presseomtale

I forb. med gjestespill Nye Carte Blanche jan. - feb. 99:

Marit Strømmen, Bergens Tidene, februar 1999:

"Bonusreisen er en visitt innom Øyvind Jørgensens verden. Den tidligere Carte Blanche-danseren har skapt en verden bestående av én del Japan, én del epilepsi og en skurrende spennende hemmelig del som publikum kan dikte inn selv. Jørgensens solo er fri for teoretiske programerklæringer og intellektualisering: Hans trippende føtter, skjærende grimaser og skakende muskler er et fysisk manifest over dansene ekspresjonisme, og en viktig grunn til å få med seg denne forestillingen."

Annette Mürer, Dagbladet, januar 1999:

" (...) Øyvind Jørgensen alene på scenen som fyller rommet - og oss - med stor indre kraft. Han kjemper for sin plass i livet, for sin egen ro, for å stå imot. oppreist - som en klovn eller menneske. Alt er vibrerende følsomt formidlet. En rystende, uforglemmelige opplevelse."

Fredrik Rütter, Aftenposten, februar 1999

"(...) Jørgensen kan gripe publikum med sin tilstedeværelse og evne til indre fokus. Alene i lyssirkelen med bar overkropp og lyse, vide bukser står han, hele kroppen vibrerer, nesten usynlig. Det er som om kroppen bærer på noe som presser seg ut, men den ytre ramme stenger det inne. Her får vi til fulle visualisert uttrykket at kroppen kan oppleves som et fengsel. Det er vondt når det ikke er plass til alt som bor der inne. Før han ender i sin frosne sluttposisjon, skulpturelt poserende med åpen munn i et stumt skrik, har han tatt oss med gjennom flere stadier. Fra smerte til forklaret ro, fra ukontrollerte spasmer til den største nytelse, og alt er like tydelig både på det fysiske og det emosjonelle plan. En sterk fremførelse som setter sine spor hos tilskuerne."


I forb. med Menn Danser juni 98:

David Thörn, QX, august 1998:

"På Black Box Teater visades skeive scener där bl.a. Øyvind Jørgensen lämnade starka minnen efter sin «Sanger av de siste timer». En enormt energiladdad dans fylld av ångest och dödskamp. Om konstnären Edvard Munch hade koreograferat på sin tid hade detta mycket väl kunnat bli resultatet."

Inger-Margrethe Lunde, Dagsavisen, juni 1998:

"Mindre genuint ble det ikke med danseforestillingen «Sanger av de siste timer» av Øyvind Jørgensen. En sterkt buto-inspirert dans hvor Jørgensen viser sitt utrolige talent som danser. Noe bedre har jeg aldri sett fra ham. En danser fyller en stor scene. Bare lyset forandrer seg, det ligger lenge i gult og hvitt. Musikken heller til New Age tradisjonen «Future Sound of London». Det er i seg selv modig å gå inn i denne sfæren. Så mange klisjeer er knyttet til retningen. Men Jørgensen overbeviser i sitt koreografiske mangfold som også er stramt koreografert. Fra introverte transeaktige bevegelser folder han seg ut og flyter nær sagt langt utover sin egen kroppslige begrensning. Bølger av bevegelser fyller rommet. Vår iboende sneverhet overrisles av hud, av vibrasjoner, av bevegelse. Det er meget godt gjort ettersom salen er stor og vi sitter langt unna."

Fredrik Rütter, Aftenposten, juni. 98:

" (...) Han har valgt en Butoh-inspirert form for dette meget fascinerende, men skremmende skriket. Bevegelsene er nesten robotaktige i form, og han har en evne til å isolere sine kroppsdeler slik at han frembringer følelsen av å dekomponere kroppen i sine bestanddeler. Sluttbildet, hvor hele kroppen fremstår som et eneste stort, stumt skrik, med lyset slidrende inn gjennom munnen mens livet forlater kroppen, er sterkt.(...)"


Det finnes ingen vedlegg tilhørende dette objektet. Om du har bilder eller andre relevante vedlegg, kan du sende disse til oss på e-post: redaksjon@sceneweb.no
Rapportér feil eller mangler