Walking the Dog

Om Walking the Dog av Teater NOR: Slik Teater NOR ser det, har ikke flyktningene i Norge blitt spesielt godt mottatt. Behandlingstiden for deres asylsøknader tar ofte flere år, og i mellomtiden venter flyktningene i leire. Leirene er ofte nedlagte hoteller eller campingplasser og ofte ligger de langt utenfor sivilisasjonen. De som driver disse asylmottakene får økonomisk tilskudd pr. person, så det er lønnsomt å stue sammen så mange så mulig på små flater. Teater NOR besøkte over 50 slike leire over hele landet med Walking The Dog, og mange steder fant kompaniet forholdene så dårlige at det var pinlig å se. Nordmenn lever i den villfarelsen av at disse kalde karrige bergknausene langt mot nord er et paradis, og at dersom vi ikke er svært restriktive vil vi bli http://teaternor.com/TN/default.asp?cmd=100&FID=18 av utlendinger som ønsker å dele paradiset med oss. Dette må være en pussig holdning å møte for folk som har vokst opp i mer siviliserte strøk, og av forskjellige grunner har blitt tvunget til å flykte for livet.

Walking the Dog handler om å være på flukt, og målgruppen til produksjonen var flyktninger fra mer enn hundre nasjoner. For å kunne arbeide med dette temaet intervjuet Teater NOR flyktninger fra det lokale flyktningmotaket på Vestvågøy, som delte sine historier og sanger.

Forestillingen åpner med et bord pyntet til fest som står alene på scenen. Plutselig begynner det å bevege seg, reise seg langsomt opp. Det flykter, og det pene dekkede bordet oppløser seg i et inferno som flyr gjennom luften, og glass, tallerker og bestikk går i bakken med et brak. Videre forteller skuespilleren, gjennom visuelle bilder og musikk, sin historie om hvorfor hun måtte forlate sitt land, og hvordan hun ble mottatt i Norge.

Ifølge Teater NOR er det alltid spennende å spille Walking The Dog på flyktningemottak. Man vet aldri hvem som ser på. Det er alltid folk fra en rekke forskjellige kulturer, og publikums tolkninger og diskusjonene etterpå er meget forskjellig fra gang til gang. Samtidig er det slik at de eneste som har blitt skikkelig provosert av forestillingen har vært norske. Teater NOR har fått kritikk blant annet for at skuespilleren har for korte skjørt, at det er respektløst å vise så mye naken hud for blant annet muslimer. Andre har mislikt at kompaniet brukte en håndgranat i forestillingen, og at man ikke kan vise slikt til folk som kommer rett fra en krigssituasjon, og kanskje nettopp har mistet sine nærmeste. Samtlige flyktninger teatret har diskutert disse problemstillingene med, smiler kun overbærende.

Ved hvert flyktningemottak der Walking the Dog har blitt framført, har Teater NOR forsøkt å organisere en kulturkveld rundt forestillingen, slik at folkene som bor der også kan fortelle sine historier, og synge sine sanger. Teater NOR forsøkte også å åpne disse arrangementene for nordmenn. Enkelte ganger, de stedene hvor leirene har et aktivt personale blir dette svært vellykket. Enkelte ganger fortsetter sangen og musikken hele natta.

Gjennom turneene rundt på disse mottakene møtte teatret mennesker som ble venner for livet, og en av dem, ingeniør Bassim Jawad arbeider i dag i Teater NOR, og har blant annet laget scenografien til forestillingen Biomechanics. Walking the Dog hadde premiere i Romania i byen Timisoara.

KILDER:

E-post fra Thorbjørn Gabrielsen, 10.11.2010

Teater NOR, teaternor.com, 17.03.2020,http://teaternor.com/TN/default.asp?cmd=100&FID=18