Artistic Strategies in Contemporary Dance

Seminaret Artistic Strategies in Contemporary Dance - The Dancer as an Artist presenterte fire nye foredrag av aktører som arbeider på ulike måter innen samtidsdansfeltet. De fire er Ramsay Burt fra England, som er professor i dansehistorie, Rudi Laermans, kultursosiolog fra Belgia, danseren Loan Ha fra Norge og filosofen og dramaturgen Bojana Kunst fra Slovenia. Etter foredragene ble det arrangert en panelsamtale. Seminaret ble moderert av Josefine Wikström.

Samtidsdansfeltet kartlegger og tester ut performative konsepter og dramaturgi. Det finnes et stort spenn med praksiser og arbeidsmetoder. Mange koreografer har selv bakgrunn som dansere og arbeider ofte som begge deler. Flere samtidsdansere velger selv å koreografere forestillinger. Dette er en tendens vi ser både i Norge og utenlands. Mange koreografers kunstneriske arbeidsmetode består av prosesser der danserne gir direkte bidrag til koreografiene og til forestillingsmaterialet. Koreografene gir danserne det en kan kalle kunstnerisk frihet og mulighet til å utforme forestillingen. I andre prosjekter arbeider ofte danseren med koreografens materiale og konsept.

Det er sjelden at danseren belyses. Eller hvis danseren belyses så blir det ofte tatt utgangspunkt i kropp. I Routledges Dance Studies Reader fra 1998, skriver Alexandra Carter, i introduksjonen til kapittelet Performing Dance (Utøvende dans) som handler om danseren: "Mens det i andre deler av denne boken var en utfordring å velge representative arbeider fra hele det store utvalget som er tilgjengelig, var vanskeligheten i denne delen i det hele tatt å finne skriving som er gjort av dansere, spesielt når det gjelder deres erfaringer med å opptre".

Ennå er det slik at det som oftest er koreografene som uttaler seg om den utøvende delen av dansefeltet. Få dansere skriver. Få dansere intervjues om deres kunst. Få dansere tas med inn i fora. Og mange dansere vegrer seg for å sette ord på - gjennom å skrive om eller uttrykke verbalt - sine kunstneriske strategier og metoder og sine meninger og synspunkter om samtidsdans og samtidsdansfeltet. Danserens erfaringer og synspunkter har ofte blitt oversett innen diskurser og diskusjoner om samtidsdans.

Hvordan ser danseren på seg selv i forhold til det å være kunstner? Anthoni Dominguez skriver i ballet tanz sin TEAM year book 2008, som har tittel DANCE IN ART: "Bruken av kroppen som levende råvare for en forestilling gjør kunstneren i stand til å minke avstanden mellom seg selv og sitt kunstverk. Selv før noen aktivitet har funnet sted har kroppen materialisert seg både fysisk og som en tidsdimensjon simpelthen gjennom å være der."

I den samme utgivelsen skriver koreografen Ben J. Riepe: "Jeg setter pris på dans (...) men bare som en arbeidsmetode, et verktøy, noe å skape et kunstverk med".

Ramsay Burts foredrag under seminaret har tittelen Contemporary Dance and the Politics of Historical Consciousness. Han tar utgangspunkt i hvordan en rekke europeiske dansekunstnere de siste femten årene har sitert danseforestillinger enten gjennom rekonstruksjoner, nyoppsetninger eller kopiering av tidligere forestillinger, eller ved å lage nye arbeider som uttalte svar på tidligere forestillinger.

Tatt i betraktning at historie og minner er viktige i konstruksjonen av identitet, er rekonstruksjoner er viktige for å forstå forholdet mellom fortiden og nåtiden på. Å uttrykke historisk bevissthet kan brukes for å sikre seg retten til å definere sin egen valgte historie snarere enn å akseptere en offisiell kanon. Noen europeiske dansekunstnere har uttrykt bekymring over måten det globaliserte markedet for samtidsdans, som har utviklet seg siden 1970-tallet, influerer og bestemmer hva slags former for kunstverk som blir akseptert og vises ved dansefestivaler og dansearenaer. Et aspekt ved dette markedet er en forflatning av historien.

Innlegget hevder at radikalt eksperimentelt arbeid som uttrykker historisk bevissthet utfordrer sine tilskuere til å følge med på en fokusert, intens, aktiv, engasjert måte som er svært annerledes enn den diffuse mangelen på oppmerksomhet som er alt som kreves når man betrakter de samme gamle slitte koreografiske virkemidlene som fargeløst uniformert danseverk bruker. Gjennom en diskusjon knyttet opp mot noen få nyere eksempler, vil Burt i dette innlegget argumentere for at utviklingen av en historisk bevissthet blant kunstnere som arbeider i samtidsdansfeltet, må forstås som en reaksjon på den bedøvende effekten av et globalisert marked for dans.

Rudi Laermans foredrag har tittelen Creating Together: Artistic Collaborations in Contemporary Dance og er basert på en rekke omfattende dybdeintervjuer med dansere fra Brussels dansemiljø. Foredraget identifiserer noen av de prinsipielle motivasjoner bak og i spill for samarbeide innen samtidsdansen, så som ukrediterte medforfattere, produksjonen av sosiale og kunstneriske verk uten angitt opphavsrett, og tillitsdynamikken mellom koreografen og danserne i en prøveperiode.

Bojana Kunst knytter i sitt foredrag med tittelen Dancing Labour spørsmålet om dansernes strategier opp mot hvordan dansere arbeider nå og hvordan deres arbeid med den utvidede forståelsen av koreografi og forskning og med nye kritiske kontekster har endret seg. Hun relaterer dette til politiske temaer som postfordisme, danserens konstante nomadisme og tidens mangfold. Hva har endret seg i danserens arbeid i dag med de nye produksjonsmåtene, og hvordan virker dette inn på den fysiske kroppen?

Loan Has foredrag har tittelen Tracing My Questions: About Becoming a Dancer. Hun reflekterer rundt det å bli danser og hvordan spørsmålene hun har stilt seg selv har fortsatt å endre, inspirere og ha påvirkning på hennes arbeid. I 2005, da hun var student ved P.A.R.T.S i Brussel, intervjuet hun lærere, dansere og koreografer som var del av hennes utdanningsmiljø om hva det betydde for dem å være en utøver.

Om bidragsyterne:

Ramsay Burt er professor i dansehistorie ved De Montfort University i Leicester, Storbritannia. Han har bakgrunn fra kunststudier ved universitetet i Leeds. Mens han underviste i kunsthistorie begynte han å skrive dansekritikk for The Yorkshire Post og for flere dansemagasiner. I 1999 var han gjesteprofessor ved performance studies ved New York University, og i 2002 startet han sammen med professor Susan Foster tidsskriftet Discourses in Dance. Hans første bok, The Male Dancer: Bodies, Spectacle and Sexuality (Routledge, 1995), har blitt et viktig referanseverk. I 2007 gav han ut Judson Dance Theater: Performative Traces, og i 1998 Alien Bodies: Representations of Modernity, 'Race' and Nation in Early Modern Dance. Sammen med Valerie Bringinshaw har han skrevet Writing Dancing Together (2009). Ramsay Burts arbeid er knyttet til forståelsen av dans i sosiale, historiske og politiske kontekster.

Rudi Laermans er seniorprofessor i sosiologi og teori ved Katholieke Universiteit i Leuven i Belgia og fast gjestelærer ved teoriprogrammet ved P.A.R.T.S. Han har publisert mange tekster om dansepolitikk, generelle trender i samtidsdansfeltet og det spesifikke arbeidet til koreografer som Anne Teresa De Keersmaeker, Vincent Dunoyer, Jan Fabre, deepblue og Meg Stuart. Han har nylig ledet forskningsprosjekter om globalisering, trosformer innen vestlig islam, kulturarv, den kulturelle alteteren og alternativ popmusikk. Han har skrevet en rekke artikler om teorier om sosiale systemteori, fransk poststrukturalisme og kulturteori. Hans bok om samtidsdans med tittel Moving Together kom ut i 2011. Flere av hans tekster finnes på nettsiden http://www.sarma.be.

Bojana Kunst er filosof, dramaturg og arbeider med teori innen scenekunstfeltet. Hun er gjesteprofessor ved universitetet i Hamburg og underviser ved universitetet i Primorska. Hun arbeider også som dramaturg og kunstnerisk samarbeidspartner. Hun er medlem av redaktørrådet i Maska, Amfiteater og Performance Reasearch. Hun har publisert artikler i en rekke internasjonale tidsskrifter og magasiner og hun har undervist og holdt foredrag over store deler av Europa. Hun har gitt ut tre bøker, inkludert The Impossible Body (Ljubljana, 1999), Dangerous Connections: Body, Philosophy and Relation to the Artificial (Ljubljana, 2004).

Loan Ha har studert ved Skolen For Samtidsdans (2000-2002) og P.A.R.T.S.-skolen i Brussel (2002-2006). Ved P.A.R.T.S., i tillegg til i arbeid med egne og andre med-koreografers prosjekter, danset hun i flere repertoar-stykker av Anne Teresa De Keersmaeker, samt turnerte med stykker av William Forsythe (Die Befragung des Robert Scott) og Trisha Brown (Set and Reset og Lateral Pass - Reworked). Loan Ha har siden sommeren 2006 arbeidet som frilansdanser, blant annet i den norske multimediaforestillingen Terje, som ble vist i Yokohama, Japan, og The Kansas City Shuffle for kanadiske Sandy Williams, vist i Ghent, Leuven og Brussel i Belgia. Siden 2006 har hun arbeidet med impure company/Hooman Sharifi. Hun jobber i tillegg i prosjekt med Kristina Gjems og med Human Works (Anne-Linn Akselsen og Adrian Minkowicz).

Josefine Wikström er frilansskribent og kurator. Hun har en MA i filosofi fra Middlesex University i London og har studert dans ved London Contemporary Dance School, litteraturvitenskap ved universitetet i Stockholm og journalistikk ved Poppius i Stockholm.
Hun har skrevet for blant annet Merge, Nummer.se og Rodeo. I 2008 var hun gjesteredaktør for kunsttidsskriftet Paletten under temaet dans, performance og koreografi sammen med koreografen Malin Elgán. Wikström er medlem i det dans- og performance-relaterte kollektivet Inpex, hvor hun har arbeidet med prosjekter som The Swedish Dance History og Hula-Hula to Tensta Konsthall. Hun har jobbet med kunstnere og koreografer, blant annet Malin Elgán i utstillingen Undersöka form på Nationalmuseum, International Festival i prosjektet The Theatre i Graz og det London/Frankfurt-baserte kunstprojektet XYM. Sammen med frilanskuratoren Sarah Kim driver hun det nylig initierte kuratoriske kollektivet Username.

Kilde: BIT Teatergarasjen, Oktoberdans 2010. 02.11.2010: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/364