Fyrsten - Machiavelli-variasjoner

På Nationaltheatrets hjemmeside står blant annet dette om Fyrsten - Machiavelli-variasjoner:

"Se for deg at det i 1532, ved kysten av Nord-Italia, sjøsettes en flaskepost til ettertiden. Innholdet er brennbart. Avsender er Niccolò Machiavelli, politisk rådgiver for herskeren av Firenze, virksom i en tid preget av politiske og menneskelige drama, og kriger som aldri ser ut til å ta slutt.

Nesten 500 år senere plukkes flaskeposten opp av den prisbelønnede regissøren og dramatikeren Tore Vagn Lid, som åpner den opp på Malersalen våren 2017. Teksten, som har inspirert alt fra diktatorer, næringslivsledere og husmødre, inntar teatret, i Vagn Lids helt unike scenespråk. Kan man bruke Machiavellis politiske 'flaskepost' for å forstå maktens anatomi i dag?

Vagn Lids variasjoner over Machiavellis Fyrsten er en fortsettelse av kritikerprisvinnende Kill them all! fra 2013 og DUB Leviathan! fra 2015, som også handlet om makt og politiske spilleregler i en krisetid. 

I Fyrsten gis konkrete - ofte nådeløse - råd om hvordan ledere må gå fram for å bevare makten, koste hva det koste vil. Med sin poetiske eleganse, brutale ærlighet og kompromissløse analyse av maktspill, har Fyrsten blitt en av historiens mest beryktede og berømte politiske skrifter. Fordømt som amoralsk og menneskefiendtlig, men også hyllet som en av de få politiske verkene som evner å se oss mennesker slik vi faktisk handler, uten politisk svermeri. 

For hvor iskald må den være som søker å gjennomføre en forandring til det beste for andre? Og kan man også tenke seg Machiavelli på en god måte - som optimist? Ja, finnes det i det hele tatt en politisk 'varme' uten en kald og kynisk vurdering av makt og avmakt?"

KILDE:

Nationaltheatret, nationaltheatret.no, 05.05.2017. http://www.nationaltheatret.no/Fyrsten+–+Machiavelli-variasjoner.b7C_wZfM2x.ips

Lillian Bikset, Tore Vagn Lid har skapt et veksthus for maktstrategisk tanke, Dagbladet april 2017:

"Malersalen er omgjort til drivhus. Det er en metafor med flere betydninger. Drivhuset er et rom i skjermet isolasjon, et sted for beskyttelse og omsorg for skjøre vekster, men det er også en forpost og et utviklingslaboratorium for slikt som skal vinne styrke til å møte elementene. Det er dessuten en forbindelse til Machiavelli, som var svært opptatt av plantestell. (...) Machiavellis maktfilosofiske skrift er grunnlaget for Fyrsten - Machiavelli-variasjonene, men prosjektet stiller seg, som tittelen antyder, nokså fritt til materialet, med en blanding av sitater fra, parafraser over og betraktninger om verket, koblet med praktisk hagestell og dueslagsdrift der ledelsesideene ligger som en slags forhåndsvarslet undertekst, samt prosjekterte gjengivelser fra prøveprosessen og en imøtekommende vertskapsrolle overfor publikum, også disse, med forbindelser til grunnteksten. Prosjektet er rikt på momenter som hver for seg hadde fortjent dypere analyse enn denne anmeldelsen har rom for."