1000 ZAŠTO 1000 ZATO
I forestillingen 1000 zašto 1000 zato av Azra Halilovic skapes det mot et bakteppe av egne erfaringer, en sterk og personlig forestilling om behovet for å forstå krig og krigens bakenforliggende mening – om noen slik finnes.
Informasjon
(Objekt ID 7070)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 7. okt. 2010 |
Coprodusenter | Rosendal Teater |
Publikum | Voksne, Ungdom |
Språk | Norsk og Bosnisk |
Emneord | Fortellerteater, Biografisk teater, Teater |
Spilleperiode | 7. okt. 2010 |
Spilletid | 60 min |
Krav til spillested
Blending | Nei |
Forestillingen 1000 zašto 1000 zato (direkte oversatt: 1000 hvorfor 1000 derfor) tar utgangspunkt i Azra Halilovics erfaringer fra krigen i Bosnia og Hercegovina på 90-tallet. Dette er en fortelling om hvordan hun som barn opplevde krigen, og hvordan disse opplevelsene har preget hennes tilværelse i ettertid.
1000 zašto 1000 zato av Azra Halilovic tematiserer forsoning, rett og urett, og spørsmål om offer og skyld. Halilovic har utarbeidet forestillingen rundt reelle historier fra egne dagbøker, skrevet i perioden under krigen og årene som flyktning i Norge. 1000 zašto 1000 zato vever sammen fortid og nåtid: En barndom sterkt preget av krig, ungdomsårene som flyktning og det voksne livet som norsk statsborger med minoritetsbakgrunn.
Azra Halilovic har studert teatervitenskap ved NTNU. Hun har arbeidet med ulike lokale teatergrupper i Trondheim og med egne forestillinger. For tiden er hun blant annet prosjektleder for Symposium på Teaterhuset Avant Garden.
1000 zašto 1000 zato ble vist som ”work-in-progress” med arbeidstittelen Becoming under arrangementet The End of the Knowers på Teaterhuset Avant Garden i februar 2010.
1000 zašto 1000 zato ble støttet av Norsk kulturråd og Fond for utøvende kunstnere.
Kilde:
Høstprogrammet 2010, Teaterhuset Avant Garden.
Navn | Rolle |
---|---|
Azra Halilovic | – Tekst |
Azra Halilovic | – Regi |
Thorunn Wikdahl | – Regi |
Andreas Elvenes | – Komposisjon |
Andreas Elvenes | – Musikk |
Svein Segtnan | – Musikk |
Azra Halilovic | – Scenografi |
Thorunn Wikdahl | – Scenografi |
Ove Engvik | – Video/Film |
Eirik Brenne Torsethaugen | – Lysdesign |
Azra Halilovic | – Skuespiller |
Andreas Elvenes | – Sang |
Ingrid Rognes Solbu | – Produsent |
Eirik Brenne Torsethaugen | – Annet |
29. okt. 2011 – Lille scene (Marstrandgata), Black box teater, Black Box teater | Forestilling |
28. okt. 2011 – Lille scene (Marstrandgata), Black box teater, Black Box teater | Forestilling |
27. okt. 2011 – Lille scene (Marstrandgata), Black box teater, Black Box teater | Forestilling |
19. okt. 2011 – Scene 2, Samovarteatret, Samovarteateret | Forestilling |
10. okt. 2010 – Teaterhuset Avant Garden | Forestilling |
9. okt. 2010 – Teaterhuset Avant Garden | Forestilling |
8. okt. 2010 – Teaterhuset Avant Garden | Forestilling |
7. okt. 2010 – Teaterhuset Avant Garden | Urpremiere |
"Då ho var elleve år gamal begynte ho å skrive dagbok, og nå har ho dramatisert utdrag av dagbøkene. Ikkje noko av dette er spesielt kontroversielt. Men legg til at Halilovic er bosnisk muslim, dotter av ein imam, og at dagbøkene handlar om ungpikeliv midt i eit krigshelvete som for hennar del endar opp med at ho og familien kjem til Trondheim som flyktningar, så forstår du raskt at dette kan vere ei utforsking av eit minefelt i dobbel forstand. Og det er blitt ei imponerande framsyning, personleg og sikkert mentalt enormt krevjande. Det er sterke saker Halilovic presenterer. Men for publikum ligg styrken i produksjonen først og fremst i alt det usagte. (...) Ho supplerer med å fortelle om sterke og hatefulle opplevingar. Og ho avsluttar ikkje utan også ta med ein god porsjon om korleis det var å kome som flyktning til Norge. For den som trur at toppen av alle draumar må vere å kome hit, kan denne bolken vere særs god vaksenopplæring, for slik er det sjølvsagt ikkje. Ho fortel humoristisk, men med massevis av undertekst om dei første åra i Trondheim."
Amund Grimstad/ Klassekampen: http://amund.info/2010/10/alt-det-usagte/ 4/11-10
"Vi får møte Azra fra hun som 11-åring begynte å skrive på 1980-tallet, gjennom krigserfaringer og turbulent ungdomstid fram til hennes møte med Norge. Det er en veldig skjør hinne mellom det hun forteller og det hun ikke forteller. Det som allikevel skinner gjennom er den unge jentas sårbarhet, hennes raseri og kamp for å leve."
Lise Hovik/ Scenekunst.no http://www2.scenekunst.no/egenkritikk_7585.nml 4/11-10