Tittel (2) | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
---|---|---|---|
Sesongprogram Black Box Teater vår 2012 | jan. 2012 | Last ned | |
Sesongprogramkatalog Black Box Teater høsten 2010. | aug. 2010 | Last ned |
Det eviga leendet
Det eviga leendet (2010) var en teaterproduksjon av Verk Produksjoner. Det eviga leendet var basert på en roman av Pär Lagerkvist, skrevet i 1920.
Verk Produksjoner mottok Heddaprisen i kategorien Årets forestilling for Det eviga leendet.
Informasjon
(Objekt ID 6974)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 17. nov. 2010 |
Produsert av | Verk Produksjoner |
Coprodusenter | Black Box teater |
Basert på | Det eviga leendet av Pär Lagerkvist |
Publikum | Voksne |
Språk | Norsk og Svensk |
Teksting | Tysk |
Emneord | Teater, Postdramatisk teater |
Spilleperiode | 17. nov. 2010 |
Spilletid | 1 time 25 min |
Nettsted | VERK Produksjoner |
Krav til spillested
Blending | Ja |
Kompaniet skriver om produksjonen:
"Verk Produksjoner er kjent for sin episke og vaudevilleaktige spillestil med satiriske og politiske undertoner.
Det eviga leendet av Verk Produksjoner bruker Lagerkvist-romanens svenske tittel, da boken ennå ikke er oversatt til norsk.
Pär Lagerkvist fikk Nobelprisen i litteratur i 1951. Hans forfatterskap kretser hovedsakelig rundt menneskets forhold til Gud. I 1920 skrev han kultklassikeren Det eviga leendet, som handler om en stor gruppe døde mennesker.
De sitter et sted i mørket. De vet ikke hvor, kanskje ingensteds, og de prater for å få evigheten til å gå. Etter hvert som tusenvis av år går, blir de rastløse og lurer på hva som er meningen med alt sammen. En uro sprer seg over den enorme forsamlingen av døde. Til slutt reiser de seg, fast bestemte på å søke Gud for å få et svar.
"Kanske finns annat en vi, kanske finns annat en att leva. Men därom vet jag ingenting. Det är inte jag", skriver han i boken.
Med Verk Produksjoner får teksten sin første dramatisering. Med utgangspunkt i et nasjonalteater i miniatyr på scenen, etterstreber de forfatterens egne preferanser for teateret:
"Den nye tid krever en ny form(...) Å illudere virkelighet og tale kun til intellektet, kan ikke være teatrets oppgave. Ordet skal ikke lengre være enerådende som scenisk uttrykksmiddel, bare et teater som spiller på alle våre sanser, kan makte å formidle det mangfold av inntrykk, den feberrus og galskap som konstituerer det moderne", som det står i Pär Lagerkvists essay om moderne teater (skrevet i 1918)."
Verk Produksjoner fikk Heddaprisen 2011 i kategorien årets forestilling for Det Eviga Leendet. Juryens begrunnelse var som følger:
"Med utgangspunkt i en her hjemme forholdsvis lite kjent, men mangslungen fortelling om Menneskets forhold til Livets store spørsmål, har kunstnerne bak Årets forestilling skapt en tankevekkende mytisk oppsetning om et originalt tema.
Dette er blitt en dramatisering der en vittig og illusjonsløs tekst framføres med intens innlevelse og med nøktern distanse, samtidig som uventede teatralske effekter stadig utvider det metafysiske perspektivet. Resultatet er blitt en meningsfylt og vittig filosofisk fabel, der kunstnerne stadig går nye veier, og får scenografi, lys og lyd til å smelte sammen til et utfordrende og spennende uttrykk."
Det eviga leendet av Verk Produksjoner ble støttet av Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).
KILDER:
Black Box Teater Oslo, http://www.blackbox.no/, 06.10.2010, http://www.blackbox.no/content/titlePresentation.php?tid=2063 / 02.10.2018, http://www.blackbox.no/tittel/det-eviga-leendet/
BIT Teatergarasjen høstprogram 2011. 31.08.2011: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/407
Heddaprisen, heddaprisen.no, 07.06.2012
Teaterhuset Avant Garden, www.avantgarden.no, 02.10.2018, http://www.avantgarden.no/program/det-eviga-leendet-2/
VERK Produksjoner, verkproduksjoner.no, 02.10.2018, http://verkproduksjoner.no/the-eternal-smile/
Navn | Rolle |
---|---|
Max Frisch | – Tekst |
Pär Lagerkvist | – Tekst |
Fredrik Hannestad | – Konsept/Ide |
Saila Hyttinen | – Konsept/Ide |
Anders Mossling | – Konsept/Ide |
Fredrik Hannestad | – Regi |
Anders Paulin | – Dramaturg |
Signe Becker | – Scenografi |
Per Platou | – Lyddesign |
Per Platou | – Lyd |
Tilo Hahn | – Lysdesign |
Saila Hyttinen | – Skuespiller |
Solveig Laland Mohn | – Skuespiller |
Anders Mossling | – Skuespiller |
Håkon Mathias Vassvik | – Skuespiller |
Signe Becker | – Aktør |
Festival de Almada | 9. jul. 2013 |
SPILL Festival of Performance | 6. apr. 2013 |
Festival Theaterformen | 7. jun. 2012 |
Göteborgs Dans & Teater Festival | 22. mai. 2012 |
Stage - Nordic Theatre mini-festival | 15. mar. 2012 |
Lókal - International Theater Festival Reykjavík | 3. sep. 2011 |
Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival | 23. jun. 2011 |
Larsen, IdaLou (22.11.2010). En metafysisk komedie. IdaLou Larsen, idalou.no, 08.12.2010, http://www.idalou.no/pub/idalou/kritikker/?aid=1452#idalou:
"De to spillenivåene gir oppsetningen en fascinerende dobbelthet, som kulminerer i en fantastisk visualisering av den uventede metafysiske slutten på Lagerkvists fortelling, der de døde som paradoksalt nok er forholdsvis fornøyd med tilværelsen både før og etter døden, likevel gjør opprør mot livets meningsløshet. (...) En gjennomført produksjon der gruppen bruker ulike velkjente teateruttrykk til å gå nye veier, og skape en meningsfylt, vittig metafysisk fabel."
Valberg, Anna Helene (19.11.2010). Her finnes ingen, og minst av alt Gud. Scenekunst, scenekunst.no, 08.12.2010, http://www2.scenekunst.no/egenkritikk_7749.nml:
"Verk holder fast på det underliggende ubehaget i Lagerkvists tekst, men løfter også fram humoren. De bryter opp det veldige for oss og mater oss med små biter av aparte fortellinger. Med intense fortellerstemmer og hevede øyebryn viser de oss hvor umulig Lagerkvists spørsmål er. Den egne formen deres kler teksten, og åpner forhåpentligvis noen flere øyne for denne anerkjente, men i liten grad leste nobelprisvinneren i litteratur."
Bjørneboe, Therese (19.10.2010). Døde sjeler i titteskapet. Aftenposten [Oslo]:
"Det er første gang Det Eviga Leendet er dramatisert for teatret. Og det var kanskje kveldens største overraskelse - for i løpet av forestillingen renner assosiasjonene inn, til Strindberg, Dylan Thomas, Beckett og Fosse. I Verks iscenesettelse er det likevel mest nærliggende å tenke på det mest teatralsk høytempererte ved Pirandellos teater. Noe som selvfølgelig skyldes den slående parallellen mellom Lagerkvists døde sjeler, og Pirandellos seks karakterer i søken på (sic.) en forfatter. Verk Produksjoner har perfeksjonert sin egen stil, men alle teaterreferansene gir også en følelse av gjentagelse. Særlig fordi den kulminerer i et Vegard Vinge-aktig amokløp. Det er like fullt blitt en usedvanlig sjarmerende forestilling."