FUNNYSORRY

FunnySorry (2003) var en forestilling av Baktruppen.

Iført identiske skallede masker begynte Baktruppen å lure på noe: Hvorfor er ikke modernismen nevnt i noen av de store leksikonverkene?

Og så var der en gjenskapelse av Adam og Eva og Syndefallet. FunnySorry var oppfølgeren til produksjonen Funny. Publikum satt inne på kontoret til Baktruppen, mens Baktruppen opptrådde ute på gaten.

Kunsten betyr ingenting. Ingen har forstått modernismen. Baktruppen forklarte.

Informasjon

(Objekt ID 6094)
Objekttype Produksjon
Premiere 26. sep. 2003
Produsert av Baktruppen
Publikum Voksne
Antall hendelser 2
Språk Norsk
Emneord Gateteater, Installasjon, Musikkteater, Postdramatisk teater, Performance, Teater, Komedie, Konsert, Work-in-progress
Spilleperiode 26. sep. 2003  —  27. sep. 2003
Nettsted Baktruppen

Krav til spillested

Blending Nei
Les mer

På hjemmesiden til Baktruppen stod det blant annet følgende:

"OPPKLARING AV MODERNISMEN

Først påsto jeg at ingen forstår modernismen,
og at denne misforståelsen nesten tar livet av sånne som oss
fordi - jeg er nødt til å ta det fra børjan.

De fleste som snakker om modernisme i kunsten, mener italiensk futurisme. De snakker om en kunst som hele tida prøver å unnslippe tradisjonen for å virke ung, ny, tidsriktig, frisk og i pakt med framtida.

De snakker om en kunst som fornekter fortida.

De snakker om kunstnere som kutter av seg beina - for å løpe fortere og lengre.

Modernistene gjorde stort sett det omvendte av det det sies og skrives at de gjorde:

Modernistene valgte seg tradisjoner som har større geografisk spredning og som strekker seg lengre bakover i tid enn kunstnerne som kom før og etter dem og de lette etter nye kunstneriske lover
som skulle gjelde for alle disse tradisjonene. De hadde nok litt for store ambisjoner om å finne disse formmessige reglene ved hjelp av tilnærma vitenskapelige metoder. Derfor eksperimenterte de, og fant nye kunstformer, men de gjorde dette for å forstå, ikke for å bryte med fortida.

Hvorfor maser jeg om dette?

Fordi kunstnere som hele tida søker nybrudd stikker av fra kunsten sin på kortere og kortere bein i et rom som stadig blir mindre fordi samfunnet rundt bygger allianser som hele tida trenger mer plass.
Og kunsten blir trengt opp i et hjørne som kunstnerne forsvarer med sine egne liv fordi de forsto modernismen som en pubertal og senil romantikk som de kunne lære å glemme av.

Veit dere, at i de store encyklopediene for tida som den tyske Brockhaus, den franske Larousse, den engelske Encyclopaedia Britannica, den amerikanske og så videre står det ikke ett ord om den kunstretningen/epoken som kalles 'modernismen'. Det er vanskelig å skape kunst som svarer til tida når den må bygge på glemsel og hukommelsestap, men det blir lettere, hvis vi kaller det postmodernistisk, for det er lett å fornye seg når ingen husker
hva du gjorde forrige gang.

Det var vel omtrent så langt jeg kom før jeg satt låst fast, som i en TV-debatt og måtte ta beina på nakken, og sa: Faen, vi stikker A!"

Kilder:

Baktruppen, baktruppen.org, 05.09.2010, www.baktruppen.org

Baktruppens arkiv. Giver: Baktruppen. 04.03.2011

Medvirkende (6)
Navn Rolle
Øyvind Berg – Medskaper
Ingvild Holm – Medskaper
Jørgen Knudsen – Medskaper
Per Henrik Svalastog – Medskaper
Bo Krister Wallström – Medskaper
Worm Winther – Medskaper
Spilleplan
27. sep. 2003Dæhlenenggata 31 Forestilling
26. sep. 2003Dæhlenenggata 31 Urpremiere