Tittel Filtype Publiseringsdato Last ned
Sesongprogram BIT Teatergarasjen høst 2015 pdf 2015 Last ned

Lykkeparadigmet

Lykkeparadigmet (2015) var en produksjon av og med Idun Vik. Lykkeparadigmet ble urfremført ved BIT teatergarasjen i Bergen 28. august 2015.

Ida Wigdel var koreograf, Stian Danielsen var medskaper og Lisa Lie var regikonsulent.

I serien Møt kunstnerne arrangerte BIT Teatergarasjen 28. og 29. august etter forestilling en samtale mellom Idun Vik og professor Paul Otto BrunstadGråsonen på Studio Bergen.

Informasjon

(Objekt ID 50237)
Objekttype Produksjon
Premiere 28. aug. 2015
Coprodusenter BIT Teatergarasjen
Publikum Voksne, Ungdom
Språk Norsk
Emneord Video, Tverrkunstnerisk, Teater, Dans, Samtidsdans, Politisk teater, Postdramatisk teater, Performance, Ambient teater, Film, Multimedia, Improvisasjonsteater, Improvisasjon
Spilleperiode 28. aug. 2015  —  30. aug. 2015
Spilletid Ca. 1 time
Nettsted BIT Teatergarasjen, Lykkeparadigmet
Les mer

KILDER:

BIT teatergarasjen, Sesongprogram høsten 2015

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 01/09-2015

Vik, Idun. Epost, 22.05.2016

BIT Teatergarasjen, sesongprogram høsten 2015

Medvirkende (18)
Navn Rolle
Idun Ofstad Vik – Tekst
Sandra Kolstad – Sangtekster
Idun Ofstad Vik – Konsept/Ide
Idun Ofstad Vik – Regi
Ida Wigdel – Koreografi
Sandra Kolstad – Komponist
Siri Løkholm Ramberg – Dramaturg
Birk Nygaard – Visuelt design
Birk Nygaard – Scenografi
Marie Rydland – Kostymedesign
Stian Danielsen – Medskaper
Stian Danielsen – Aktør
Idun Ofstad Vik – Aktør
Ida Wigdel – Aktør
Millan Persdotter Persson – Produsent
Lisa Charlotte Baudouin Lie – Konsulent (Regi)
Rania Broud – Produksjonsassistent
Rania Broud – PR (SoMe)
Spilleplan
30. aug. 2015 kl. 19:00 – Studio Bergen, Carte Blanche Forestilling
29. aug. 2015 kl. 19:00 – Studio Bergen, Carte Blanche Forestilling
28. aug. 2015 kl. 19:00 – Studio Bergen, Carte Blanche Urpremiere
Presseomtale

Varg Lukas Folkman, 29. august 2015, STOFF

«De første og siste 10-15 minuttene av stykket kan ikke beskrives som noe annet en fantastisk. Det er rent og enkelt samtidig som det fanger noe i meg som publikummer. Ta bare de hjerteskjærende skrikene til en av skuspillerne mot slutten av stykket i det han skamfult hevder han er en «fuck-up». Det treffer en nerve i delen av meg som kjenner meg igjen i stykkets tematikk.»