Tsjernobylfortellinger

På Nord-Trøndelag Teaters hjemmeside står blant annet dette om Tsjernobylfortellinger:
"Det er snart 30 år siden Tsjernobylulykken. Trøndelag ble hardt rammet av det radioaktive nedfallet. Og vi blir fremdeles rammet; senest i høst kom nyheter om at sau og rein må fores ned for å hindre for store konsentrasjoner av radioaktivitet. Likevel er 19 nye atomkraftverk under oppføring, og vi finner 195 operative atomkraftverk bare i Europa.

Med utgangspunkt i verdalingen Ingrid Storholmens kritikerroste og prisnominerte bok Tsjernobylfortellinger skaper regissør Birgitte Fjeld Bjørsvik en viktig, vakker og voldsom forestilling om en av menneskehetens største trusler. Forestillingen tar for seg enkeltmenneskenes skjebner. Hvordan de håndterer livet etter katastrofens herjinger står i grell kontrast til det store politiske spillet rundt atomkraft.

Midt under utviklingen av tekstmanuset for forestillingen skjedde atomkraftulykken i Fukushima i Japan. Den aktualiserte temaet ytterligere og er innlemmet i prosjektet. Ulykken i Fukushima viser oss at de negative sidene med atomkraft ikke kan overses. I Fukushima er både land og hav ødelagt, og japanerne har egne geigertellere når de går i butikken."  

KILDER:

Nord-Trøndelag Teater, nordtrondelagteater.no, 19.01.2015, http://www.nordtrondelagteater.no/forestilling/tsjernobylfortellinger

Nord-Trøndelag Teaters arkiv. Giver: Nord-Trøndelag Teater, 15.01.2015

Ole Jacob Hoel, Tsjernobylfortellinger. Den usynlige fienden, 4. mars 2015, Adresseavisa [Trondheim]:
"Teaterstykket tar tak i brokker av boka, men beholder essensen; den helt særegne blandingen av fakta, fortelling og feberfantasier. Stykket følger også tråden videre, i en tid da 19 nye kjernekraftanlegg er under bygging i Europa og den nylige ulykken i Fukushima har ført til at japanerne har brukt egne geigertellere bare de går til butikken. [...]  Det er blitt en ambisiøs forestilling, som vil veldig mye og som lykkes med en hel del. De fire skuespillerne er alle på scenen nesten hele tiden og forteller historier gjennom bevegelse, dialog, musikk og visuelle effekter. Stykket har et stort emosjonelt spenn, fra dramatiske sykdomsscener og politisk agitasjon til hektisk angstdrevet erotikk, små lyriske hverdagsscener og avvæpnende vitsekonkurranser. [...] Turneforestillingen Tsjernobylfortellinger byr på intellektuelle,følelsesmessige og visuelle detaljer som kommer til å bite seg fast i minnet en stund, og er på mange måter imponerende. Det er en vesentlig satsing på mange plan, og ikke minst handler den om vesentlige ting."

Amund Grimstad, Fragmentarisk, 10.03.2015, Klassekampen [Oslo]:
"I staden for å presentere små forteljingar og tablå som er freista forklåra og visualisert gjennom god lyd- og lysdesign og fin bruk av videoeffektar, er historiene blitt så stutte og fragmentariske at ein aldri kjem inn i forteljinga. Ei i utgangspunktet spennande historie om ein offentleg tilsett som tek med seg dei to ungane sine og rømmer til Sverige utan eingong å varsle kona, blir ikkje meir enn det. Kvifor gjorde han det, kva tenkte han, kva slags kvalar hadde han? Eg sit att og vil inn i historiene, eg vil vite meir, men sjølv om mye er vel tydeleg og overspela, blir det meste uklårt og ganske uforløyst. Tsjernobylfortellinger er blitt ei ambisiøs framsyning som vil så alt for mye utan å konsentrere seg, og dermed få det til. "