Mor Courage og barna hennar

På Det Norske Teatrets hjemmeside står blant annet dette om Mor Courage:

"I eit kaldt og nakent scenebilde får Brechts kjende songar heilt ny musikk, spelt av eit svartmetallband, på scenen. Komponist Morten Bergeton Iversen, betre kjend som Teloch, (gitarist i band som Mayhem og Nidingr), erstattar Paul Dessaus originalmusikk. Den tyske regissøren ønskte seg eit heilt moderne, rått og støyande musikkuttrykk for å dra oss med inn i krigens redsler.

(...)

Handlinga i stykket går føre seg under trettiårskrigen (1618-48), og blei til like før den andreverdskrigen tok til for alvor, da Brecht sjølv var på flukt frå naziregimet, i nokre av dei same områda. Mor Courage reiser rundt med campingvogna og tuskhandelen sin, sel drikkevarer, våpen og det ho får tak i til soldatane og krigsherrane. Ho kjenner krigens vesen, veit kva tid ho bør selje og kva tid ho bør vente, så varene stig i verdi. Ho gjer pengar på krigen, men det kostar henne dyrt. Krigen set henne stadig på moralske prøvar der pengar og det å overleve blir sett opp mot det å redde liv. Går det an å leve av krigen, utan å sjølv bli eit offer for den, både fysisk og moralsk? Kva tyder det for oss nordmenn, som mellom anna lever av oljepengar og sal av våpen? Er ikkje vi òg krigsprofitørar? Er krig i det heile ein viktig motor i det det kapitalistiske systemet?"

KILDER:

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb 21.10.2015.

Det Norske Teatret, www.detnorsketeatret.no, 17.02.2015, http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/mor-courage-og-barna-hennar/

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 17.12.2014

Lillian Bikset, Dagbladet, Hard Courage, 14.02.2015:

"Hun selger til priser hun ikke kunne ha krevd i fredstid. Men krigen koster henne også dyrt. Den korrumperer henne. Den tar fra henne alle hun er glad i. Slik har Brecht gjort henne til en dobbel politisk metafor. Mor Courage er både krigens årsak og krigens konsekvens. Hun er kapitalismen. Hun representerer vinningen, men også tapet, pågangsmotet (som hun har fått sitt tilnavn fra), men også maktesløsheten. (...) I Ane Dahl Torps rolletolkning formidles kynismens beskyttende skall, men hun demonstrerer også den visshet som ligger under skallet, vissheten om beskyttelsesbehovet."

Therese Bjørneboe, Aftenposten, Mor Courage: Antikrigsteater i Black metal-drakt, 17.02.2015:

"Her oppleves sammenfiltringen mellom krig, profitt og religion relevant og gyldig. Ikke bare fordi det speiler seg i vår tids kriger, men også fordi Black Metal-innpakningen gir forestillingen et tilsnitt av noe kultisk. Som i en katolsk messe, er det noe sansebedøvende ved monononien i musikken, som forlenges i en oppsetning som er både massiv og ensformig. Men sier ikke også nettopp det en del om krig? Mellom hvert adrinalinkick ligger det lang ventetid. (...) Ane Dahl Torp har kjeften full av gulltenner, og en zombie-aktig øyensminke. En blodsuger og krigshyene i pop-fasong."