Trost i taklampa

På Prøysenfestivalens hjemmeside står blant annet dette om Trost i taklampa:

"Festivalens Prøysen-forestillinger har alltid hatt som mål å dykke ned i Prøysens forfatterskap og skildre menneskeskjebner heller enn å underholde. Å sette opp Trost i taklampa som revy har aldri vært aktuelt, men et ærlig ønske om å gjøre en teateroppsetning i forfatterens ånd har vært der hele tiden. Men det er en formidabel oppgave, og tanken måtte modne over tid. Målet er å gi publikum en teaterversjon som er både frisk, musikalsk, sylskarp, vond og morsom på en gang."

I det trykte programmet for Trost i taklampa sto blant annet dette:

"Velkommen til Prøysenspelet 2014! Dette er den åttende forestillingen siden vi begynte å lage sommerteater basert på Alf Prøysens prosaunivers.

(...)

Trost i taklampa har i alle disse årene hengt der fremme i horisonten som en skummel utfordring vi har visst måtte komme. Nå er tiden her. Alf hadde fylt 100 år og vi er så heldige å få lov til å tolke hans store verk. Vårt mål med arbeidet er å presentere romanen med friske øyne og uredd skapervilje."

Trost i taklampa var den eneste romanen Alf Prøysen skrev. Handlingen beskriver mottakelsen en husmannsjente (Gunvor), en barnehjemsgutt (Arne) og en dikter (Lundjordet) får, når de alle sammen vender tilbake til den samme hjembygda i sommerferien.

KILDER:

Forestillingsprogram Trost i taklampa, Prøysenspelet 2014.

Program Prøysenfestivalen 2014, http://www.proysenfestivalen.no/2014/07/27/trost-i-taklampa-arets-proysenspel/

Skuespillere: Anna Ree, Anne Kristin Rogstad, Bjørn Nedreberg Huldal, Eivind Mathiassen, Ellen Caspersen, Hilde Arnesen
Rekvisitør: Malin Johansson

Lillian Bikset, Ikke bare gøy på landet, Dagbladet 23.07.2014:

"Hvis idealet er jordnærhet, hva skjer med den som drømmer om å fly? 'De var i kontakt med jorden'. Dette er en av de første replikkene i Marie Hafting/Morten Joachims Trost i taklampa, og den er en nøkkelreplikk. Den skiller 'oss' og 'dem', småfolk og synsere, og den viser hvor enkelt det er å være pompøs på andres vegne. Gjennom raske riss og typetydelige persontegninger etableres skikkelser og miljø. Dype spørsmål om klasse, kontroll og identitet behandles gjennom forræderisk muntre scener. Marie Haftings manus og Morten Joachims regi har lagt historien nær folkekomedien, og enkeltscener flørter med parodien. Alvoret finnes, i forestillingen, men ofte er det kamuflert. (...) Gunvor (Kjærsti Odden Skjeldal) kjenner skyggene. Oppvokst i ei mørk husmannsstue får hun aldri nok lys eller farger. Men Gunvor, hun som har tilnavnet gapatrosten, hun som drømmer om å være lerkefugl og lokkefugl, skal få oppdage at ikke alle andunger blir til svaner."

Amund Grimstad, Når trosten kjem heim, Klassekampen 25.07.2014:

"I 2006 innleidde nokre av folka bak teatergruppa Soria Laboratoria eit samarbeid med Prøysenfestivalen om å lage ei teaterframsyning på grunnlag av novellene til Prøysen. I staden for å sette opp det same spelet år etter år, fann dei fort ut at her var teksttilfanget så stort at dei måtte skrive eit nytt stykke kvart år. (...) Å lage god dramaturgi av noko som er så mangefasettert er inga lett oppgåve. Hafting, Joachim og Skumsvoll har gått til verket med ei slags audmjuk respektløyse. I botnen ligg alle dei kjende personane som Gunvor Smikkstugun, diktaren Lundjordet og Snekkersve-karane, men her er det blitt herja ein god del med presentasjonen.(...) Framsyninga blir presentert som ei rekke tablå som gjer ho litt fragmentarisk, og der mange av gjentakingane nok kunne ha vore stramma noko inn. Som vanleg er ensemblet ei god blanding av profesjonelle og lokale amatørar der Kjærsti Odden Skjeldal får godt fram den litt naive Gunvor som i det skuffa møtet med heimbygda endar opp med eit ønske om hemn."