sOlOduOtriO

På hjemmesiden til Tone Avenstroup står det blant annet følgende om sOlOduOtriO:

"Konseptet er ganske enkelt: kunstnere inviteres til å delta med en sOlO-performance, samt inngå i en konstellasjon og utarbeide en duO eller en triO. Det åpnes for forskjellige kombinasjonsmuligheter og variasjoner i sammensetning av person og material. Med utgangspunkt i det materialet hver person bringer inn, det være seg musikk, tekst, bilde eller objekt, er det viktig at det blir et møte og en dialog mellom de ulike personene og deres material.

Verken som utgangspunkt eller sluttresultat trenger arbeidene å ha noe med hverandre å gjøre. Om de er gjentagbare, eller hvilken varighet de har, det er den enkeltes ansvar. Jeg ser på serien som en vandring mellom ego og kollektiv, mellom det å gjøre noe alene eller i fellesskap. Den er et åpent flettverk, hvor forskjellige handlinger parallelliseres, forskjellige nødvendigheter konfronteres.

sOlOduOtriO er en søking etter arbeid med flyktige uttrykk, som har karakter av flimmer, omriss, performance, hvor det situative aspektet er viktigere enn en form som ferdigprodukt.

Konseptet er en formel, en struktur som ikke sier noe om innholdet. Men kan man skille innhold fra person, person fra material? Man sier 'tomme tønner ramler mest', men hvordan kan man unngå å fylle dem med politisk korrekthet?

Da kona til en populistpolitiker raste ned slottstrappene i bil etter å ha kjørt sin mann til kongemiddag, var der mange som spurte seg: Var det en tabbe? Var hun full? Var det en skandale eller en provokasjon? Men hva om en kunstner hadde gjort det samme; sett at det var et kunstprosjekt, hva hadde det da blitt - surrealistisk, banalt, interessant? Hva er kunstens muligheter, dens egenart? Finnes det noe imellom? Mellom pynt og forsvinning, mellom ørefik og smil?"

KILDER:

SYSSEL, syssel.de, 13.05.2014,  http://syssel.de/?page_id=730&lang=no

Tone Avenstroups privatarkiv. Giver: Tone Avenstroup.12.05.2012