Av måneskin gror det ingenting

Av måneskin gror det ingenting (2014) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret. Av måneskin gror det ingenting var basert på en dramatisering av Ragnhild Hilt, av en roman av Torborg Nedraas med samme tittel. Produksjonen ble satt opp på Det Norske Teatrets Scene 3.

Regissør var Terje Mærli.

Ragnhild Hilt fremførte monologen. Dette var siste rollen hun spilte før hun døde.

2014-utgaven av Av måneskin gror det ingenting var den tredje versjonen med Ragnhild Hilt som den navnløse kvinnen. Hun hadde også framført monologen i 1982 og 1996, på Det Norske Teatret.

Informasjon

(Objekt ID 38017)
Objekttype Produksjon
Premiere 13. feb. 2014
Produsert av Det Norske Teatret
Basert på Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas
Publikum Voksne
Antall publikum 1567
Antall hendelser 18
Språk Nynorsk
Uttrykksformer Teater, Monolog
Spilleperiode 13. feb. 2014  
Nettsted Det Norske Teatret
Les mer

På Det Norske Teatrets hjemmeside står blant annet dette om 2014-utgaven av Av måneskin gror det ingenting:

"Ragnhild Hilt tek avskjed med teatret ho har jobba ved i 43 år. Av måneskin gror det ingenting har ho sjølv dramatisert for scenen, og det er tredje gongen ho framfører monologen på Det Norske Teatret. No som ei eldre kvinne.

I Av månesking gror det ingenting møter vi ei kvinne som fortel om livet sitt. Ho fortel om å få brukt seg sjølv og kjærleiksevnene sine, om lengten etter eit verdig liv, utruskap, fattigdom, erotikk, fornedring, svik, skam og om det å med sine eigne hender gjere det slutt på eit ufødt liv for å verne både seg sjølv og det ufødte barnet mot samfunnets fordømming.

For tredje gong
Ragnhild Hilt speler denne monologen for tredje gong her på teatret. Ho dramatiserte romanen og spelte han første gong i 1982, andre gong i 1996, og altså no i 2014.
- Det er eit privilegium å få arbeide med ein slik tekst i ulike livsstadium: som 30-åring, som 50-åring og no når eg nærmar meg dei 70, seier Ragnhild Hilt.
- Alt blir annleis, sjølv om teksten er den same. Det kjem inn ein større aksept med åra, noko lysare, lettare - og kanskje klokare, kanskje friare?

Ragnhild Hilt
Ragnhild Hilt er kjend som ein hardtarbeidande, varm og klok skodespelar med ein både intellektuell og emosjonell tilnærming til yrket. Ho debuterte som skodespelar ved Det Norske Teatret i 1971, og har sidan vore fast tilsett ved teateret. Mellom dei rollene som har gjort mest inntrykk, kan vi nemne tittelrolla i Antigone, syster Ratched i Gaukereiret, Hege i Fuglane og sjølvsagt rolla som kvinna i Av måneskin gror det ingenting, prosjektet som har gått som ein raud tråd gjennom heile skodespelarkarrieren. I fjor fekk Hilt mykje merksemd og hausta enormt positive kritikkar for rolla som Grete Maigret i filmen Som du ser meg - ei rolle ho også blei nominert til Amanda for."

KILDER:

Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 2015-09-08.

Det Norske Teatret, digitalisert forestillingsprogram, overlevert av Nasjonalbiblioteket 10.02.2015

Det Norske Teatret, www.detnorsketeatret.no, 17.03.2014, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=417

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 17.12.2013

Medvirkende
Navn Rolle
Torborg Nedreaas – Forfatter
Ragnhild Hilt – Dramatisert av
Halldis Moren Vesaas – Oversettelse
Terje Mærli – Regi
Carl Morten Amundsen – Dramaturg
Eldbjørg Aarseth – Kostyme (Kostymekoordinator)
Ragnhild Hilt – Skuespiller
Åse-Berit Litleskare – Rekvisitter (Rekvisittkoordinator)
Hedda Haaland – Inspisient
Hedda Rønneberg – Inspisient
Dag Jenssen – Foto
Pelle Dengsø – Sceneansvarlig
Tryggve Ildahl – Sceneansvarlig
Karoline Husjord – Sufflør
Sissel Lillo Stenberg – Sufflør
Spilleplan
13. feb. 2014 kl. 19:00 – Scene 3 (tidligere Prøvesalen) – Premiere
Presseomtale

Lillian Bikset, Dagbladet, Hennes kamp, 13. februar 2014:

"Ranghild Hilt har framført Av måneskin to ganger tidligere. Første gang var som 37-åring i 1982, andre gang som 51-åring i 1996. Når hun nå som 68-åring spiller den for tredje gang er det med to små påminnelser om forskjellen mellom skuespiller og rollefigur, en kort innledning, ett raskt innstikk der hun opptrer som seg selv, utenfor rollen. Disse tjener til å understreke kontrasten mellom skuespillerens styring og rollefigurens mangel på sådan. Det samme gjør den sparsomme scenografien, der ett av elementene er en forenklet utgave av skuespillergarderobens sminkebord og -speil. Men dette framgår tydelig også av resten av forestillingen, i kroppsspråket, i stemmebruken. Innimellom ytres setninger der det lyder som om stemmen skal briste. Men den brister ikke. Hun, skuespilleren, har kontroll, selv om hun, rollefiguren, mangler den."