Nokon kjem til å komme
Nokon kjem til å komme (1996) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret. Nokon kjem til å komme var en urpremiere basert på et skuespill av Jon Fosse med samme tittel. Produksjonen ble satt opp på Det Norske Teatrets Scene 2.
Regissør var Otto Homlung.
Informasjon
(Objekt ID 33445)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 26. apr. 1996 |
| Produsert av | Det Norske Teatret |
| Basert på | Nokon kjem til å komme av Jon Fosse |
| Publikum | Voksne |
| Antall publikum | 1228 |
| Antall hendelser | 18 |
| Språk | Nynorsk |
| Emneord | Teater, Drama |
| Spilleperiode | 26. apr. 1996 |
| Spilletid | 1 time 15 minutter |
Nokon kjem til å komme var det første stykket Jon Fosse skrev; det var ferdig i 1992. Produksjonen var imidlertid den tredje oppsetningen av et Fosse-stykke, etter Og aldri skal vi skiljast (skrevet i 1993 og vist på DNS i 1994) og Namnet (skrevet i 1994 og vist på DNS i 1995).
På hjemmesiden til Det Norske Teatret står blant annet følgende om Nokon kjem til å komme:
"Kjem nokon til å komme? Tittelen gir eit slags svar og rollene heiter Han, Ho og Mannen.
Ho og Han har kjøpt seg eit hus ut mot havet der dei vil vere åleine med kjærleiken sin, 'åleine i seg sjølve'. Men er denne klisjédraumen mogeleg? Huset, kjærleiksreiret deira, har ei historie, nokon har budd der før, t.d han som selde dei huset. Får dei vere i fred for andre, for si eiga fortid? Det er for-rykkingane i det knappe språket og stemningsskifta dei fører med seg som skaper dramatikken i mykje av det Jon Fosse skriv.
På leiting innover i språket gjer han språket sjølv til handling.
'Skrift er voldsomt fysisk, som å arbeide med musikkinstrument. Eg er ein slags litterær countrysongar. Jacques Derrida har betydd mykje for meg, men det har òg ein countryartist som Willie Nelson. Begge to har djupe innsikter. Det seier eg ikkje for å vere folkeleg. Eg hatar folkeligheit. Eg seier det fordi eg meiner det. Nelsons stemme kjem frå ein merkjeleg stad. Eg høyrer skrifta i stemmen. Den same kjensla får eg når eg les Derrida'.
Alltid intenst: repetitivt, suggestivt, knappmælt.
Jon Fosse (født 1959) er ein av dei mest særmerkte yngre forfattarane i Norge i dag. Hans litterære produksjon består av ikkje mindre enn 24 titlar: hovudsakleg romanar, men òg dikt, essay, barnebøker og dei siste åra har han skrive mykje dramatikk.
Jon Fosse vart tildelt Ibsenprisen 1996, for skodespelet Namnet."
KILDER:
Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 08.09.2015.
Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb 21.10.2015.
Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 14.02.2013, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=130
Boka Teaterstykke 1, Det Norske Samlaget (1999)
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Jon Fosse | – Dramatiker |
| Otto Homlung | – Regi |
| Kari Gravklev | – Scenografi |
| Kari Gravklev | – Kostymedesign |
| Dag Backer | – Lyd |
| Per Gunnar Gulstuen | – Lysdesign |
| Jan Grønli | – Skuespiller (Han) |
| Unn Vibeke Hol | – Skuespiller (Ho) |
| Lasse Kolsrud | – Skuespiller (Mannen) |
| Britt-Helen Riise | – Maskedesign |
| Helge Fykse | – Rekvisitter |
| Eivind Moland | – Scenemester |
| Karl Otto Tangen | – Scenemester |
| Martin Musto | – Teknisk ansvarlig |
| Astrid Hellesen | – Sufflør |
| Helge Hansen | – Forestillingsfoto |
| 26. apr. 1996 – Scene 2, Det Norske Teatret | Urpremiere |