The Black Rider
The casting of the magic bullets
The Black Rider (1998) var en musikalproduksjon av Det Norske Teatret. The Black Rider var en norgespremiere basert på en musikal av Robert Wilson, Tom Waits og William S. Burroughs med samme tittel. Produksjonen ble satt opp på Det Norske Teatrets Hovedscene.
Regissør var Carl Jørgen Kiønig.
Lasse Kolsrud spilte Trebein (Peg leg).
Informasjon
(Objekt ID 32853)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 4. sep. 1998 |
| Produsert av | Det Norske Teatret |
| Basert på | The Black Rider av Robert Wilson, Tom Waits, Tom Waits, William Seward Burroughs |
| Publikum | Voksne |
| Antall publikum | 19914 |
| Antall hendelser | 45 |
| Språk | Nynorsk og Engelsk |
| Emneord | Teater, Musikal |
| Spilleperiode | 4. sep. 1998 |
| Nettsted | Det Norske Teatret |
På hjemmesiden til Det Norske Teatret står det blant annet følgende om Black Rider:
"The Black Rider fortel den klassiske historia om mannen som inngår tvilsame avtalar med djevelen. Om å ta val, om å selje sjela si og om det å vere avhengig, anten det er av pengar, kjærleik eller narkotika?
Det siste er eit velkjent tema hos beat-forfattaren William S. Burroughs (Naken Lunsj), som saman med Tom Waits har skrive tekstane. Tom Waits' stemningfulle musikk, som varierer frå opera til kabaret, dannar ramma om stykket. Dei originale songtekstane blir bevarte i den norske oppsetjinga."
"Wilhelm og Kätchen
Wilhelm er ein bokhaldar som vil gifte seg med Kätchen. Ho er dotter til ein gammal skogvaktar som ønskjer seg ein dyktig jeger til svigerson, ikkje ein kontorist. Ein skyttartest skal avgjere om Wilhelm er god nok. Problemet er at Wilhelm ikkje eingong kan treffe ei utstoppa ku før ein mystisk skapning med trebein kjem til han i skogen. Trebeinet gir han 7 magiske kuler. 6 av dei treffer alt Wilhelm siktar på, men den sjuande tilhøyrer djevelen...
The Black Rider byggjer på ei gammal tysk vandrehistorie, Der Freischütz, som i Carl Maria von Webers opera med same namn. William Burroughs og Tom Waits har saman med Robert Wilson skapt ein fantastisk versjon i tråd med stemninga i det 20. hundreåret, der leik og fantasi står side om side med blodig alvor.
The Black Rider vart første gong spela i 1990 på Thalia Theater i Hamburg, og har sidan hatt stor suksess verda over.
Myten William S. Burroughs
I magasinet det norske skriv Jón Sveinbjørn Jónsson: "Myten William S. Burroughs skapte om seg sjølv, var hans måte å takle verda på etter at han drap kona si, Joan Vollmer Adams, i 1951.
Burroughs trengde pengar og ville selje eit våpen, ein 380 Star Automatic, men kjøparen var ikkje heime da Burroughs kom. Men det var ein fest gåande på staden, og kona hans var der. 'På tide med Wilhelm Tell-greia vår', skal han ha sagt, full, og ho, like full, skal ha ledd og plassert glaset på hovudet. Han skaut. Glaset fall uskadd i golvet, men Joan vart skoten gjennom tinninga.
'De skjønar, nokre kuler er esla for eit bestemt mål. Ein bestemt bukk eller ein bestemt person. Ei slik kule treffer berre det ho vil treffe', som det heiter i The Black Rider."
KILDER:
Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 2015-09-08.
Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 15.10.2012, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=311&tab=1
| Navn | Rolle |
|---|---|
| William Seward Burroughs | – Forfatter |
| Robert Wilson | – Dramatiker |
| Tom Waits | – Sangtekster |
| Carl Jørgen Kiønig | – Bearbeidet av |
| Ola E. Bø | – Oversettelse |
| Carl Jørgen Kiønig | – Regi |
| Un-Magritt Nordseth | – Koreografi |
| Svenn Erik Kristoffersen | – Musikalsk ledelse (Tangentinstrument) |
| Egil Monn-Iversen | – Musikalsk ledelse |
| Tom Waits | – Komponist |
| Pekka Ojamaa | – Scenografi |
| Igor Zamarajev | – Lyd |
| Hans Åke Sjöquist | – Lysdesign |
| Ståle Bjørnhaug | – Skuespiller (Bertram, skogvaktaren) |
| Åsleik Engmark | – Skuespiller (Farbror (til Wilhelm) / Hertugen) |
| Niklas Gundersen | – Skuespiller (Div. roller) |
| Lars Jacob Holm | – Skuespiller (Div. roller) |
| Hallvard Holmen | – Skuespiller (Wilhelm, ein skrivar) |
| Paul Åge Johannessen | – Skuespiller (Kuno, den gamle skogvaktaren) |
| Gjertrud Jynge | – Skuespiller (Bodberar / Hertugens tenestejente + Div. roller) |
| Ingrid Jørgensen Dragland | – Skuespiller (Kätchen, dottera til Bertram og Anne) |
| Lasse Kolsrud | – Skuespiller (Trebein (Peg leg)) |
| Caroline Wahlström Nesse | – Skuespiller (Div. roller) |
| Kari Rasmussen | – Skuespiller (Anne, kona til Bertram) |
| Bodil Røinaas | – Skuespiller (Div. roller) |
| Sverre Solberg | – Skuespiller (Robert, ein ung jegar / Mannen på bukken / Georg Schmidt) |
| Trond Teigen | – Skuespiller (Unge Kuno + Div. roller) |
| Liv Unni Larsson Undall | – Skuespiller (Brureterne) |
| Halldis Ólafsdóttir | – Skuespiller (Div. roller) |
| Torhild Fimreite | – Musiker (Tangentinstrument - alternerte med Lindheim) |
| Arne Helland | – Musiker (Fagott) |
| Trond Lindheim | – Musiker (Tangentinstrument - alternerte med Fimreite) |
| Per Løberg | – Musiker (Kontrabass og el.bass) |
| Rolf Malm | – Musiker (Klarinetter) |
| Stig-Ove Ose | – Musiker (Bratsj) |
| Svein Johann Ose | – Musiker (Sag, mandolin og ukulele) |
| Tone Reichelt | – Musiker (Horn og didjeridoo) |
| Helge Sunde | – Musiker (Basun og tuba) |
| Gunnar Aas | – Musiker (Slagverk) |
| Nina Bloch | – Maskedesign |
| Torild Ødegaard Bratten | – Maskedesign |
| Jamie Parslow | – Foto |
| Inge-Lise Langfeldt | – Regiassistent |
| Svein Johann Ose | – Assistent (Musikalsk assistanse) |
| Kari Stokke | – Musikkinnstudering |
| 4. sep. 1998 – Hovudscenen, Det Norske Teatret | Norgespremiere |
Yngvar Ystvedt sa i NRK P2:
"Djevelen var i høyeste grad til stede i dette merkelige, ja unike teaterstykke om jakt og våpen, kuler og krutt, rus og narkotika, kjærlighet og hat. Djevelen dirigerte det hele, med sine løfter til dem som solgte seg til ham. Men noe helsvart stykke var det slett ikke - tvertom var det noe av det festligste, morsomste, spenstigste jeg har sett. Noe i høy grad nytt. Noe overraskende, uforutsigbart. Var det en musikal? Ikke bare. En opera-parodi? Det og - og fantastisk morsom som sådan. Et skuespill om det gamle, tyske sagn om Friskytten som traff alt han siktet på fordi fordi han hadde gitt seg selv til Den Onde? Eller et forskrudd moderne stykke om sann moral og virkelig umoral i det samfunn vi alle lever i? The Black Rider var alt dette, og mere til: En ny og utrolig engasjerende teaterform."
Kilde:
Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 15.10.2012, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=311&tab=1