Robert Wilson

Robert Wilson oppnådde et internasjonalt navn fra 1976 gjennom samarbeidet med komponisten Philip Glass på operaen Einstein on the Beach.

1992 grunnla han studiesenteret Watermill Center på Long Island utenfor New York. Blant bemerkede oppsetninger kan nevnes Dr. Faustus Lights the Light (basert på Gertrude Stein) i Berlin 1992, The Black Rider i samarbeid med Tom Waits og William S. Burroughs i Hamburg (senere vist på Det Norske Teatret 1998 og Hålogaland Teater 2011) og Peer Gynt på Det Norske Teatret og Den Nationale Scene i 2005.

Wilson har fortsatt å iscenesette opera, blant annet gallakonserten ved åpningen av Bastille-operaen 1989 og Wagner-forestillingene Parsifal ved Houston Grand Opera 1992 (senere i Hamburg) og Lohengrin ved Metropolitan-operaen i New York 1998. Hans visuelle stil har påvirket en rekke instruktører i Europa.

På Det Norske Teatrets hjemmeside står blant annet dette om Robert Wilson og hans regi av Peer Gynt:

"Robert Wilson står for både regi, scenografi og lysdesign. Jon Fosse har altså omsett Ibsen til nynorsk, og musikken er skriven spesielt til denne oppsetjinga av Michael Galasso. Vi møter Peer Gynt i tre ulike fasar av livet, spela av tre menn: Henrik Rafaelsen, Endre Hellestveit og Sverre Bentzen.

(...)

Endeleg i Noreg

Ingenting var som vanleg då Wilson i november 2003 besøkte teatra i Bergen og Oslo for første gong. Det var audition med ein av dei største instruktørane. Skodespelarane fekk startnummer. Dei skulle gå ein meter på tre minutt. Det var første skoledag.
Betty Nansen Teatret i Danmark opplevde eventyrleg suksess med framsyninga Woyzeck i regi av Wilson sjølv. I København skapte han òg framsyninga The White Town om arkitekten og formgjevaren Arne Jacobsen for Bellevue Teatret, og ved Stockholms Stadsteater sette han opp sine særeigne versjonar av Tre systrer og Eit draumspel. I 1998 sette Det Norske Teatret opp The Black Rider, signert Robert Wilson, Tom Waits og William Burroughs. Regien var ved Carl Jørgen Kiønig. Sidan har vi berre vilja ha meir. No er det endeleg Noreg sin tur til å få besøk av dette renessansemennesket av eit teatergeni. Han har sett opp to Ibsen-stykke før, men Peer Gynt har det aldri blitt noko av. Han er glad det skjer i Noreg.

"Vidare og hinsides"

Tidleg i 1960-åra reiste arkitekten Wilson frå Texas til New York. Saman med biletkunstnarar, koreografpionerar som Merce Cunningham, George Balanchine, Martha Graham og John Cage, musikarar og teaterfolk byrja han å arbeide fram heilt nye og eksperimenterande kunstformer. Dette var starten på ein uvanleg karrière som spenner om skulptur, videoproduksjon, scenografi, arkitektur, performancekunst, dans – og framfor alt eit uttal teater og operaframsyningar. Vi gjer nokre punktnedslag: I 1971 vann Wilson internasjonal anerkjenning for den 'stille operaen' A Deafman Glance, skapt saman med døvstumme Raymond Andrews. Den franske surrealisten Louis Aragon skreiv om Wilson at han var 'det vi som skapte surrealismen drøymde skulle kome etter oss og rykke vidare og hinsides arbeida våre'.

Internasjonale produksjonar

Seinare har Wilson sett djupe spor etter seg både i amerikansk og europeisk teater. Først med si eiga teatergruppe The Byrd Company i New York, seinare på den europeiske teaterscenen der han gjorde furore både med eigne stykke, tekster av Gertrude Stein, Allen Ginsberg, Susan Sontag, Henry Miller and Tankred Dorst og klassisk materiale som Medea og Hamlet. Ved Thaila Theater i Hamburg har han i løpet av 1990-talet vore med på å skape omgrepet 'kunstmusical', med framsyningar som Alice, The Black Rider (begge med musikk av Tom Waits) og Time Rocker (musikk Lou Reed). Stor suksess, enormt oppbod av publikum.
Dei aller fleste av produksjonane til Wilson er produserte i samarbeid mellom fleire institusjonar, og blir spela fleire stader i verda. Sidan 1992 har han leia sin eigen kulturfabrikk, Watermill Center på Long Island. Der blir idéar og prosjekt dyrka fram i samarbeid mellom Wilson og medarbeidarane hans."

Peer Gynt av Det Norske Teatret og Den Nationale Scene vant Heddaprisen 2005 i kategorien årets forestilling.

Heddajuryen oppga følgende begrunnelse:

"Årets forestilling er faktisk noe enestående i vår hjemlige teatervirkelighet anno 2005. Ikke på grunn av teksten: Den er kjent og kjær. Og selv om vi fremdeles er forholdsvis tradisjonsbundne i vår lille del av verden, har vi også flere ganger tidligere opplevd høyst ulike, ofte overraskende, tolkninger av den. Likevel representerer denne tolkningen noe nytt i norsk teater.

Det var det ikke tvil om hos de norske kritikerne, en samstemt anmelderkorps tok fram superlativene: 'en stor forestilling', 'en visuell teateropplevelse vi sent vil glemme', 'flott, billedsterkt moderne totalteater', 'befriende annerledes'. Til og med svenske aviser dro til Oslo, og skrev begeistret hjem om 'et utsökt vackert... drömartat sorgespel'. Så ulike sider ved oppsetningen fremheves at det ikke kan herske tvil om at den var både rik og mangefasettert.

Heddaprisen for årets forestilling går til Peer Gynt i regi av Robert Wilson, frukten av et ytterst vellykket samarbeid mellom Det Norske Teatret og Den Nationale Scene."

I 2017 var Robert Wilson tilbake ved Det Norske Teatret, der han iscenesatte Edda. Han mottok Heddaprisen 2017 i klassen for beste scenografi og kostymedesign for sin scenografi til oppsetningen.

Heddajuryen oppga følgende begrunnelse:

"Heddaprisen for beste scenografi går i år til en kunstner som er kjent for å skape forestillinger med særegen kunstnerisk egenart. Arbeidet prisen gis for er intet unntak. Scenografien er skapt i spennet mellom guder og menneskers evne til skapelse og destruksjon og viser alt fra Gokstadskipet til vulkaner, Yggdrasil og isfjell. Det er skulpturelt og det er arkitektonisk. Lyset leder stemninger og lyset leder blikk. Slik vises fortellingen vel så mye som den fortelles."

Edda var også nominert til Heddaprisen 2017 i klassen årets forestilling, og et samlet ensemble mottok prisen i klassen særlig kunstnerisk innsats.

KILDER:

Det Norske Teatret, Peer Gynt, www.detnorsketeatret.no, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=256

Sceneweb om Heddaprisen 2005, www.sceneweb.no, 17.10.2012, http://www.sceneweb.no/nb/awarding/23849/Heddaprisen_2005-2005

Store Norske Leksikon, Robert Wilson, www.snl.no, 18.10.2012, http://snl.no/Robert_Wilson/sceneinstrukt%C3%B8r

Heddaprisen, heddaprisen.no, 19.06.2017, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2017

• Heddaprisen 2017 - Beste scenografi/kostymedesign

• Heddaprisen 2017 - Beste scenografi/kostymedesign